Rødlistevurderingene bygger på et vidt spekter av kunnskap, fra beregninger basert på detaljinformasjon om hele populasjonen, til antagelser om forekomst eller bestandsendring. Det er med andre ord store forskjeller på kvaliteten på kunnskapen som ligger til grunn for vurderingene. I tilfeller, hvor vurderingene er basert på usikker kunnskap, sier IUCN at det bør brukes en føre var-tilnærming. Alle vurderinger og slutninger skal dokumenteres for å sikre etterprøvbare konklusjoner.

Rødlistevurderingen av arter er basert på et kriteriesett utviklet av Den internasjonale naturvernunionen (IUCN). Dette er en kvantitativ metode, men for de aller fleste arter mangler vi detaljert kunnskap om arters forekomst, populasjonsstørrelse og populasjonsendring til å gjøre eksakte vurderinger mot IUCNs kriteriesett.

 

Krav til datagrunnlaget

IUCN sier imidlertid at vurderingene kan bygge på et vidt spekter av kvalitet på kunnskap: Fra beregninger basert på detaljinformasjon om alle individer i bestanden, til antagelser om forekomst og/eller bestandsendring. Data som vurderingene bygger på kan derfor være:

Observert (observed) innebærer at man har data som omfatter alle individene i en populasjon.

Beregnet (estimated) innebærer at man har gode data, f.eks. data som bygger på et representativt utvalg av populasjonen, og det kan være gjort antagelser. Slike antagelser skal beskrives og begrunnes.

Ekstrapolert (projected) er som beregnet, men fram i tid, og stiller like høye krav til datagrunnlaget som beregnet.

Dedusert (inferred) betyr at dataene om f.eks. populasjonsstørrelse eller endringer i populasjonen er basert på faktorer som korrelerer indirekte med den aktuelle parameteren. Eksempel på slike faktorer kan være fangststatistikk, utbredelsesområde, tap av habitat, informasjon for deler av bestanden ekstrapolert på hele bestanden etc.

Antatt (suspected) omfatter her hvilke faktorer som helst som kan relateres til populasjonsstørrelse eller utbredelse, så lenge relevansen av disse faktorene kan sannsynliggjøres.

Rødlistevurderingen i 2015 har, som ved tidligere rødlistevurderinger, benyttet seg av nasjonale tilpasninger av IUCN sine retningslinjer. Det er innført et mindre strengt krav til datagrunnlaget knyttet til bestandsnedgang når en art vurderes mot C-kriteriet. Den nasjonale tilpasningen sier at nedgangen i C-kriteriet kan være basert på en antakelse, mens IUCN sier at populasjonsnedgangen skal være observert eller estimert.

Føre var - prinsippet

Når IUCN åpner for bruk av usikker kunnskap kan dette medføre usikkerhet i konklusjonene. Når det gjelder håndtering av dette, omtaler IUCN to ytterpunkter:

Føre var tilnærming (Precautionary attitude) innebærer at en art vurderes til truet med mindre det er svært usannsynlig at den ikke er truet.

Bevisbasert tilnærming (Evidentiary attitude) innebærer at en art bare vurderes som truet når det er sterke bevis som støtter dette.

IUCN sier at det ikke bør brukes en bevisbasert tilnærming, men en føre var - men realistisk tilnærming. Det anbefales dermed en moderat toleranse for usikkerhet der en ekskluderer ekstremverdier og lite trolige verdier.  I et intervall for et populasjonsestimat bruker vi ikke middelverdien, men en lavere verdi. Dette betyr i praksis den nedre 25-persentilen.

Krav til dokumentasjon

Ekspertene skal bruke best tilgjengelig informasjon i kombinasjon med direkte og indirekte slutninger for å vurdere en art mot kriteriene. I denne sammenheng er dokumentasjon nødvendig og svært viktig. Dette medfører at alle vurderinger og slutninger som gjøres skal dokumenteres, slik at konklusjonene i størst mulig grad blir etterprøvbare.

IUCN har egen nomenklatur for å angi hvilket kriterium en art er rødlistet etter. Disse genereres automatisk ved registrering i Rødlistebasen. I tillegg blir det dokumentert i skriftlig form hvorfor en art er rødlistet.

Siden siteres som:

Henriksen S og Hilmo O (2015) Datagrunnlag og dokumentasjon. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken <http://www.artsdatabanken.no/Rodliste/Datagrunnlag>. Nedlastet <dag/måned/år>.