1. Arter på nett
  2. Fugler i tilknytning til vann
  3. Stormsvalefamilien Hydrobatidae

Havsvale Hydrobates pelagicus (Linnaeus, 1758)

Forrige Opp Neste
Havsvale.
Creative Commons Attribution | Tycho Anker-Nilssen

Havsvalen kjennes fra stormsvale på sin jevnt mørke vingeoverflate og sin tvert avskårede stjert. Begge artene har hvit overgump.

Havsvale er den minste stormfuglen i Norge. Den er blant de sjøfuglartene man har minst kunnskap om. Folk flest ser den kun dansende med sin flaggermusaktige flukt over bølgene langt til havs.

Kjennetegn

Havsvalen er den minste europeiske havfuglen, kun ca. 15 cm lang. Den er en svartaktig fugl med jevnt farget vingeoverflate og lysende hvit overgump, både sommer og vinter. Den kan således minne om en taksvale. Stjerten er tvert avskåret. Den har en flagrende flukt, ofte tett over bølgene. Det er ingen forskjeller mellom hann og hunn, og ungfuglene ligner de voksne, men har en smal hvit stripe på innerste del av vingen. En voksen havsvale veier 25–30 gram.

Biologi

Havsvalene hekker i kolonier, som regel på gresskledde øyer ytterst på kysten. Den kan også hekke på fastlandet.

Havsvalene lager ikke reir, men kan av og til plassere noen gresstuster under egget. Den hekker i hulrom, under steiner, i ur eller i en forlatt lundehule. Arten starter ikke hekkesesongen før på ettersommeren, når kveldene begynner å bli mørke. Eggleggingen starter derfor i august/september. Hunnen legger kun ett egg som ruges av begge foreldrene i ca. 40 døgn. Ungen fores av begge foreldrene til den er 60–70 dager gammel. På grunn av den sene oppstarten av hekkesesongen, forlater ungene gjerne ikke reiret før i november/desember. Ungene finner maten på egen hånd etter at de har forlatt reiret.

Havsvalen lever av småfisk og plankton, som den plukker fra havoverflaten.

Havsvale.
Creative Commons Attribution | Tycho Anker-Nilssen

Havsvaleegget er relativt stort i forhold til voksenfuglen. Arten legger kun ett egg hvert år.

Utbredelse

Arten er utbredt i det østlige Atlanterhavet, fra Middelhavet til Nord-Norge. I Norge hekker den fra Runde i sør til Gjesvær i nord.

Bestandsstatus

Den totale bestanden innen utbredelsesområdet ble rundt år 2000 anslått til 310 000–690 000 par.

Bestanden i Norge ble i 2015 anslått til under 10 000 par, men tallet er høyst usikkert.

Forvekslingsarter

Havsvale kan forveksles med den noe større stormsvalen som i flukt virker mye større. Stormsvalen har i tillegg et lysebrunt bånd på tvers over indre deler av vingen, samt en kløftet stjert.

Stormsvale.
Stormsvale Hydrobates leucorhous (Vieillot, 1818)

Kilder

Anker-Nilssen T, Barrett RT, Lorentsen SH, Strøm H, Bustnes JO, Christensen-Dalsgaard S, Descamps S, Erikstad KE, Fauchald P, Hanssen SA, Lorentzen E, Moe B, Reiertsen TK og Systad GH (2015). SEAPOP. De ti første årene. Nøkkeldokument 2005-2014.  – SEAPOP, Norsk institutt for naturforskning, Norsk Polarinstitutt & Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Trondheim, Tromsø. 58 s.

Cramp S og Simmons KEL (1977). Handbook of the birds of Europe the Middle East and North Africa. Volume I. Ostrich to ducks. Oxford University Press. 722s.

Mitchell PI, Newton SF, Ratcliffe N og Dunn TE (2004). Seabird populations of Britain and Ireland. Results of the Seabird 2000 census (1998-2002). T & AD Poyser, London. 511s.