Arten ligner til forveksling mest på den nærstående broddtorvmosen, men skiller seg fra denne med flatere hoder og brunere farge.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd i små matter og lave puter, ofte innblandet med andre torvmoser. Hoder oftest gulbrune til brune, flate til noe hvelvede, ofte tydelig 5-delte. Toppknopp varierende synlig. Innergreiner noe side- og innoverkrøkte, buttspisse, nokså rette tydelig avgrenset fra ytre del av hodet med lange, rette yttergreiner; på tørre hoder med noe, men ikke markert utoverbøyde bladspisser (oftest < 45°). Greinknipper løst sammenstilte, oftest med 2 utstående og 2(–3) tynnere og blekere, stengeltilliggende hengegreiner, ± jevnlange med utstående greiner. Utstående greiner svakt nedoverkrummede i øvre del. Greinblad vanligvis tydelig rekkestilte, tilnærmet rette, smalt egg–lansettformede og jevnt avsmalnende. Greinstengel brunrød i nedre del. Stengel dominerende gulgrønn, men ofte med lyst brunrøde flekker om høsten. Stengelblad forholdsvis små, bredt trekantet–tungeformede med noe buede sidekanter, bredest ved grunnen, noe lengre enn brede, noe konkave, ± skrått nedoverrettede; bladspiss bredt tilspisset, noen ganger med påsatt spiss. N = 19 (trolig). Dioik. Sporehus forholdsvis vanlige, runde og mørkbrune. Sporemasse gul.

Morfologisk variasjon

Hoder hos skudd i lav tue mer hvelvede, mindre tydelig 5-delte, med kortere yttergreiner med mindre tydelig rekkestilte blad enn i fast- og mykmatter. Fuktigvoksende skudd i flate mykmatter med store, tydelig 5-delte hoder med lange yttergreiner, tydelig rekkestilte blad og godt synlig toppknopp. Skyggevoksende skudd med lysere hoder, med mindre brunt og mer grønt. Stengelblad noe mer langstrakte ved økt fuktighet, men ender tilspissede i alle habitat. Hoder hos hannplanter om høsten nokså flate med korte, stivt utstående antheridiale greiner.

Voksested

Fastlandet: VåS: Geogen; åpen myrkant. Jordvannsindikator, ikke funnet på nedbørmyr. FaS: (Kalkfattig og intermediær kystfukthei). (Kalkfattig og intermediært fuktberg).

Utbredelse

Gruppe: Usikker, men trolig svakt sørlig eller sørvestlig. Fastlandet: Vanligst i boreale soner og de oseaniske seksjonene. Trolig mer spredd i OsKo. Ikke påvist i LaAl og SvKo. Funnet nord til Tr, kan forventes i Fi.

Kommentarer

Taksonomisk status i forhold til broddtorvmose Sphagnum fallax og vrangtorvmose S. brevifolium uavklart. I fast- og mykmatter på intermediær myr – der broddtorvmose er sjelden – forholdsvis lettkjennelig. Skilt ut som underart under S. fallax, dvs. S. fallax subsp. isoviitae (Flatb.) Smith hos Smith (2004).

Sammen med silketorvmose S. flexuosum (fl), 4 blekere hoder.

Forvekslingsarter

Flattorvmose S. isoviitae (is) sammen med broddtorvmose S. fallax (fa), tvaretorvmose S. russowi (ru) og klubbetorvmose S. angustifolium (an).

Klubbetorvmose S. angustifolium: Skudd/ hoder mer matt brunfargede enn hos flattorvmose, og mer markert hvelvede. Hoder med rette, butte greiner. Innergreiner på tørre hoder med mer tydelig utoverbøyde bladspisser (oftest 45–90°). Greinblad smalere, mindre tydelig rekkestilte. Hengegreiner tydelig lengre enn utstående greiner. Stengelblad noe kortere, flatere med butt spiss, med mer rette sidekanter, mer nedoverrettede og tiltrykte. Sporehus med lysbrun sporemasse.

Broddtorvmose S. fallax: Hoder mer tydelig hvelvede, oftest grønne til gulbrune. Indre og ytre del av hodet mindre tydelig adskilt. Innergreiner på tørre hoder med mer tydelig utoverbøyde bladspisser (ofte > 90°). Greinstengel oftest uten eller med bare svak brunrød farge ved grunnen. Greinblad mindre tydelig rekkestilte, bredere, mer brått avsmalnende i øvre halvpart. Stengel mindre vanlig med rødt/brunrødt innslag. Stengelblad mer butt tilspissede. Hannskudd om høsten med tydelig mer hvelvede hoder. Sporehus mer avlange og lysbrune.

Vrangtorvmose S. brevifolium: Hoder mer tydelig hvelvede, lysere farget, mindre tydelig 5-delte, med mer tilspissede og mer tydelig krøkte greiner. Utstående greiner med mer sidebøyde og oftest mindre tydelig rekkestilte blad. Stengelblad lengre, mer tettsittende på stengelen, mer utstående og konkave, oftest bredest noe over basis, med mer tydelig buede sidekanter. Hoder hos hannskudd om høsten med krøkte antheridiale greiner.

Silketorvmose S. flexuosum: Nokså lik hodestruktur, men hoder normalt mer grønnfargede, og indre del av hodet mer opphevet. Toppknopp utydelig til skjult. yttergreiner ender mer kvitaktige. Utstående greiner med ikke-rekkestilte, kortere, mer eggformede blad. Stengelblad normalt med butt avkuttede spisser. Sporemasse lysbrun.

Flarktorvmose S. jensenii: Kan ligne storvokst flattorvmose i høye mykmatter, men hodegreiner mer tilspissede. Utstående greiner mer bueformede med utydelig rekkestilte blad. Hengegreiner noe sprikende fra stengelen. Stengelblad større, mer utstående fra stengelen; bladspiss mer butt tilspisset. Sporemasse lysbrun.