En av de vakreste torvmosene vi har med sitt spennende fargespill fra grønt til brun-oransje i vide myrmatter, og med sine prismeaktige greiner med tydelig rekkestilte blad.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd mellomstore (til store), i løse til tette og ofte vide matter. Hoder grågrønne, gulbrune, oransjebrune til brune, ofte lysere i indre enn ytre deler, flate til noe hvelvede, varierende tydelig 5-delte. Toppknopp oftest synlig, ofte markert lysere enn resten av hodet. Inner- og mellomgreiner varierende rette til tydelig innoverog/ eller sidekrøkte, butte; yttergreiner nokså rette. Greinknipper med 2(–3) utstående og 2 spedere, oftest noe kortere, stengeltilliggende til noe sprikende hengegreiner. Greinstengel oftest rødbrun i nedre del, om høsten ofte i store deler. Utstående greiner oftest skrått oppoverrettede og noe nedoverbuede mot spissen, jevnt tykke, butte eller lyst tilspissede. Greinblad tydelig rekkestilte, løst taklagte, tydelig utsperrede ca. 45º, noe til tydelig sidebøyde, bredt egg–lansettformede til elliptisk–lansettformede, ofte brått innrullede mot spissen. Stengel lys eller oftere lyst rødbrun i deler eller mesteparten, tydeligst om høsten. Stengelblad varierende utstående til skrått nedoverrettede, likesidet trekantede til eggformet– trekantede, noe konkave; bladspiss ender ofte noe tilspisset. N = 19. Dioik. Sporehus sjelden påvist i Norge. Sporemasse gul.

Morfologisk variasjon

Skudd/hoder større med økende fuktighet. Skudd i lave tuer og høye fastmatter noen ganger uten tydelig rekkestilte greinblad, og med toppknopp nesten skjult av innoverkrøkte innergreiner. Ikke uvanlig med rent grønne/ grågrønne skudd/hoder, ofte i intim blanding med skudd med brune til gulbrune skudd/hoder. Hannplanter om høsten med hvelvede hoder med korte, mørkt brune antheridiale greiner.

Voksested

Fastlandet: VåS: Ombrogen; myrflate. Geogen; myrflate, åpen myrkant. Trolig for det meste bundet til jordvannsmyr på Østlandet. FaS: Kalkfattig→intermediær kystfukthei. Kalkfattig og intermediært fuktberg.

Utbredelse

Gruppe: Moderat sørlig. Fastlandet: BoNe, SøBo→NoBo; StOs→SvOs, (OsKo), (SvKo). Spredd til vanlig på Østlandet, Sørlandet, Vestlandet og Midt-Norge, men uvanlig til sjelden i OsKo og SvKo, og BoNe/StOs på Vestlandet. Kjent N-grense No: Fauske MeBo/SvOs.

Kommentarer

Eneste norske art i underslekta som har overveiende lyst rødbrun stengel, også utenom høsten. Hannplanter med antheridiale greiner og antheridier forholdsvis vanlig. Det er derfor påfallende at arten så sjelden er funnet med sporehus, og aldri på De britiske øyer (Daniels & Eddy 1990, Smith 2004). Det kan være historiske og spredningsmessige årsaker til at den ikke er funnet lengre nord enn Nordland, se Utbredelse og utbredelsesgrupper.

Forvekslingsarter

Bjørnetorvmose S. lindbergii: Lik skudd av fagertorvmose med brune hoder gjennom synlig toppknopp og rekkestilte greinblad. Ulik gjennom stengel brunsvart, stengelblad spatelformet–rektangulære til rektangulære med bredt frynset spiss. Indre deler av hodet med toppknopp ikke markert lysere enn ytre deler. Vokser ofte sammen i mykmatter på flat jordvannsmyr.

Svelttorvmose S. balticum: Skudd/hoder spedere enn hos fagertorvmose. Hoder også ± flate og ofte med innover- og sidekrøkte innergreiner, men toppknopp utydelig til skjult. Utstående greiner tynnere. Greinblad mindre tydelig rekkestilte, tettere taklagte, ikke utsperrede og mer jevnt avsmalnende mot spissen. Stengel dominerende lys, men ofte med lysrøde partier om høsten. Stengelblad mer konkave, med butt bladspiss. Ofte bare én hengegrein.

Broddtorvmose S. fallax: Skudd/hoder spedere. Hoder ofte av samme gulbrune farge, men mer tydelig hvelvede, med utydelig til skjult toppknopp. Utstående greiner tynnere, mer tilspissede. Greinblad ofte tydelig rekkestilte, men blad mer langsmale, rette, tettere taklagte og mindre utsperrede. Stengelblad like i form, men mindre konkave og tilspissede, og mer skrått nedoverrettede. Stengel oftest lys, noen ganger med lysrøde flekker om høsten, men stengel aldri dominerende lysrød/brunrød.

Vrangtorvmose S. brevifolium: Skudd/ hoder spedere. Hodegreiner mer tilspissede. Utstående greiner tynnere og mer tilspissede. Greinblad mindre tydelig rekkestilte, tettere taklagte og mindre utsperrede, ofte nokså lik i form og brått tilspissede. Stengelblad nokså lik i form, men mer skrått nedoverrettede. Stengel dominerende lys, men ofte med lysrøde/brunrøde partier.

Flattorvmose S. isoviitae: Skudd/hoder spedere, men ofte nokså like hodefarge og -form, men indre del av hodet tydeligere adskilt fra ytre deler. Toppknopp mindre synlig. Greinblad ofte tydelig rekkestilte, men tettere taklagte, mindre utsperrede og mer jevnt avsmalnende. Stengelblad snarlike i form, men mer skrått nedoverrettede. Stengel dominerende lys, men noen ganger med lyst røde/ brunrøde flekker.