Polar havis omfatter iskappen som dekker sentrale deler av Polhavet og det livet som er direkte knyttet til denne; som lever på, i og på eller i direkte tilknytning til undersiden av denne.

Den arktiske haviskappen har størst utbredelse i mars, mens havis dekker ca. 30 % av maksimalutbredelsen i september (om lag 5 mill. km2). I gjennomsnitt for de siste 30 årene har havisens utstrekning på ettersommeren krympet med ca. 1 % pr. år.

Polar havis er levested ikke bare for isbjørn (Ursus maritimus), men for en rekke spesialiserte arter som har tilhold under isen og som tidvis fryser inn i isen, f.eks. «isalger» (for det meste kiselalger, men også andre algeklasser) og små krepsdyr (amfipoder).

Definisjonsgrunnlag og avgrensning

Liksom i NiN 1 (se NiN[1]AR1, kapittel E1b punkt 4) må varigheten av snø- og/eller isdekke være eller ha vært 6 år eller mer for at en arealenhet skal typifiseres som I2 Polar havis. Det betyr at drivis ikke typifiseres som I2.

Variasjon

Kunnskapsbehov

Grunntypeinndeling

L1 er ikke delt inn i GT.