V5 Varm kilde
Hovedtypen omfatter våtmark med sterk kildevannspåvirkning. Gjennomsnittstemperaturen i kildevannet er tilstrekkelig høyere enn årsmiddeltemperaturen i øvre jordlag til at det gir vesentlige utslag i artssammensetningen.
Varmen i V5 Varme kilder kommer fra kildevann som bærer jordvarme (geotermisk varme) fra jordas indre opp til overflaten. Hovedtypen skiller seg derfor fra alle andre hovedtyper på land. Denne påvirkningen gjør at arter kan forekomme langt nord for sitt øvrige utbredelsesområde.
I Norge er V5 Varme kilder bare kjent fra Svalbard, der kun et fåtall kilder er registrert. Disse ligger innenfor Jotunkildene og Trollkildene ved Bockfjorden på Nordvest-Spitsbergen. De ligger langs det samme skyvedekket som dannet vulkanen Sverrefjellet mellom 100 000 og 250 000 år siden. Dette er en svakhetssone i jordskorpa der vulkansk aktivitet har funnet sted. Den høye temperaturen i overflatevannet i kildene (10–25 °C) indikerer at kildevannet har vært i kontakt med magma. Nede i jordskorpa er vannet salint og temperaturen er mye høyere (130–180 °C). På vei mot overflata blir det nedkjølt og utvannet med kaldt grunnvann. Grunnen til at vi finner varme kilder på Svalbard, men ikke på det norske fastlandet, er at jordskorpa på Svalbard stort sett er tynnere enn på fastlandet, på grunn av jordskorpebevegelser knyttet til kontinentaldrift.
I Jotunkildene og Trollkildene er kildevannet kalkholdig og kalken felles ut som kalktuff og travertin (typer kalkstein). Dette gir de V5 Varme kildene et særpreget utseende. Kalktuffen er først geléaktig, men herdes og blir etter hvert hard. Jotunkildene ligger i et skrånende terreng og danner hvelvede (konvekse) kalktuff-formasjoner langs et sig. Trollkildene er større og ligger i flatere terreng. Der danner kalktuff og frie vannmasser gryteaktige travertin-basseng i en serie kilder nedover ei slak skråning. Den best utviklede av disse danner en liten varm dam med vanntemperatur omkring 25 °C, mens andre har temperaturer ned mot 10 °C. Rundt Trollkildene synes vegetasjonen å være direkte påvirket av det oppvarmede vannet innenfor et område på ca. 1 daa.
De V5 Varme kildene på Svalbard inneholder forekomster av arter langt unna hovedutbredelsesområdet sitt (disjunkte artsforekomster). Slike artsforekomster har ukjent innvandringshistorie, men det er sannsynlig at både tilfeldig langdistansespredning og relikte restarealer etter en større lokal utbredelse i den postglasiale varmeperioden er representert blant dem. Trefingerurt Sibbaldia procumbens og marinøkkel Botrychium lunaria er mulige postglasiale relikter på Svalbard.
Den forventede sterke temperaturøkningen i Arktis åpner for at de små populasjonene som er assosiert med V5 Varm kilde kan bli framtidige spredningskilder for ekspansjon av varmekrevende (termofile) arter i Arktis.
Definisjonsgrunnlag og avgrensning
V5 Varm kilde er definert som våtmark betinget av KI Kildevannspåvirkning (dLKM) som er klar eller sterkere (KI∙d+) og JV Jordvarmeinnflytelse (dLKM) som er observerbar eller større (JV∙a+). Hovedtypen omfatter grunnkilder uten torvdannelse (KT∙a) som har overveiende uorganisk substrat til substrat med intermediært IO Innhold av organisk materiale (IO∙0a).
Artssammensetningen i V5 Varme kilder skiller seg fra artssammensetningen i V4 Kaldkilder i samme området fordi tilførselen av varmt vann fra jorda gjør at begrensningen et kaldt klima legger på arters vekst og funksjon blir redusert. Flere arter som forekommer i hovedtypen ligger langt nord for det øvrige utbredelsesområdet sitt. Det er påvist 12 arter som på Svalbard kun er kjent fra V5 Varm kilde (4 karplanter, 6 moser, én sopp og én kransalge). Kransalgearten hårkrans Chara canescens vokser i kildevannet, mens de andre artene finnes i den oppvarmede tundraen rundt kildene. De fire karplantene er trefingerurt Sibbaldia procumbens, polarhårstarr Carex capillaris ssp. fuscidula, marinøkkel Botrychium lunaria og kildesaltgras Puccinellia palibinii.
Svak varm kilde
Grunntypeinndeling
V5 Varm kilde er delt i 2 grunntyper, basert på variasjon innenfor én miljøvariabel:
JV Jordvarmeinnflytelse (tLKM). Variabelen uttrykker intensitet i tilførsel av geotermisk energi utover det normale for et gitt område. Jordvarmeinfluert natur finnes på land, i våre områder med vann som varmebærer (varm kilde), og på havbunnen med vann eller gass som varmebærere (varm havkilde).
Variabelen brukes til å skille mellom V5 Varm kilde som er observerbart jordvarmeinfluert (JV∙a), som har en temperaturøkning på 2– 10 °C i forhold til omgivelsene, og de som er litt jordvarmeinfluert (JV∙b), som har en temperaturøkning på 10–25 °C i forhold til omgivelsene.
Variasjon
Det finnes foreløpig ingen kunnskap om miljøvariabler som gir opphav til ytterligere variasjon innenfor hovedtypen.
Kunnskapsbehov
Det er behov for mer kunnskap om variasjonen i artssammensetning innenfor V5 Varm kilde.
Det bør undersøkes hvor mange kilder på Svalbard som tilfredsstiller definisjonen av hovedtypen, dvs. som har en artssammensetning som er betydelig forskjellig fra artssammensetningen i V4 Kaldkilder i samme område.
Det bør undersøkes om det finnes variasjon innen V5 Varm kilde som gir grunnlag for inndeling i flere enn to grunntyper.