Nedbørsmyr skiller seg fra jordvannsmyr ved at overflatetorva ikke har kontakt med jordvann, slik at artene bare får tilført vann og mineralnæring via nedbøren.

Innholdet av mineralnæringsstoffer i nedbøren, og dermed mineralnæringsinnhold, pH etc., varierer regionalt med avstand til kysten, framherskende vindretninger og tilførsler av N m.m. gjennom lufttransporterte forurensninger. Ombrogen torv (nedbørsmyrtorv) er imidlertid alltid fattigere på mineralnæring og N enn de mest kalkfattige jordvannsmyrer i samme område. Nedbørsmyr kjennetegnes av en artsfattig flora og fauna, og er stort sett negativt karakterisert i forhold til kalkfattige jordvannsmyrer ved mangel på såkalte fastmarksvann-indikatorer, det vil si arter som bare finnes på steder som tilføres fastmarksvann (= jordvann). Nedbørsmyr dannes over lang tid ved at torvlagene bygger seg så mektige at vann fra fastmarka hindres i å spre seg utover myra (kompakt torv gir effektiv oppdemming mot vann fra sidene) og så høyt over omgivelsene at grunnvannsspeilet hever seg over omgivelsenes grunnvannsspeil. Nedbørsmyr har samme grunnleggende økosystemstruktur som jordvannsmyr, men mineralnæringsfattigdommen gjør at næringsstoff-sirkulasjonen er enda «tettere». I stor grad resirkuleres næringsstoffene i torvmoselaget. Mange tilpasninger til et næringsfattig miljø finnes, eksemplifisert ved de kjøttetende soldogg-artene (Drosera spp.) som utnytter insekter som ekstra nitrogenkilde.

Nedbørsmyr, ombrogen myrflate-tue illustrert ved en pals (tue med iskjerne). Palsen holder på å kollapse fordi iskjernen smelter. Palser forekommer bare på noen få myrer i Sør-Norge, men er vanligere i indre Finnmark. Palsmyrer vil forsvinne dersom klimaet fortsetter å bli mildere. Mellomalpin bioklimatisk sone 1390 m o.h. i myra på Kattuglehøi i Grimsdalen, Dovre, Oppland.

Definisjonsgrunnlag og avgrensning

Nedbørsmyr skiller seg fra V1 Åpen jordvannsmyr med hensyn til vanntilførsel (VT∙c til forskjell fra VT∙0), men forskjellen i artssammensetning mellom fattig jordvannsmyr og nedbørsmyr er bare betydelig, ikke vesentlig, slik kriterium 8 for hovedtypeinndeling krever. Som drøftet i NiN[2]AR2, kapittel B1d, tilsier imidlertid hovedkriterium 1 at nedbørsmyr opprettes som egen hovedtype: nedbørsmyr og jordvannsmyr har ikke samme hovedkompleksvariabelgruppe og begge har tLKM som ikke deles av den andre hovedtypen (VI i V3, KI i V1).

Nedbørsmyr-kant (MF∙1) med så kraftig tresetting (dvs. så stor dekning innenfor kroneperiferien og så høye trær) at definisjonen av tresatt areal (> 10 % dekning og høyde av vekstbegrensete trær > 2 m) er oppfylt, inkluderes også i V3 (i stedet for å beskrives som egen hovedtype). Dette er gjort ut fra tolkning av «snipp»-kriteriet (tilleggskriterium 6 for grunntypeinndelingen, se NiN[2]AR1, kapittel B4c; se også kapittel B3m), «grunntyper ikke skal opprettes for kombinasjoner av trinn eller klasser langs to eller flere LKM når ikke variasjonen i artssammensetning innenfor grunntypen blir større enn ca. 0,5 ØAE langs alle LKM som definerer grunntypen», på bakgrunn av at «nedbørsmyr-skogsmarka» bare utfyller et mindre «hjørne» av en gradienttrinn-kombinasjon (MF∙1 & TV∙5). Slik skogsmark skal derfor inkluderes i V3. Skogsmarksegenskapen kan beskrives ved hjelp av tilstandsvariabelen tresjiktstetthet (TT).

Variasjon

Se NiN[2]AR2: kapittel B12 for testing av hypoteser om KA, TV og KI.

Sonesson (1969) beskriver avblåste myrtuer i NB og LA bioklimatiske soner, med en artssammensetning sterkt preget av «vindlaver». Til grunn for grunntypeinndelingen er lagt at «rabbeforholdene» på disse tuene er sammenliknbare med «rabbeforholdene» på fastmark i fjellet, og gir et sammenliknbart utslag i artssammensetningen som rabber på fastmark i fjellet i forhold til fjell-lavhei.

Kunnskapsbehov

Hovedtypespesifikk gradientlengdeberegning for VI

Grunntypeinndeling

V3 er delt i 7 GT for realiserte kombinasjoner av hLKM 5 KA (og MF∙2 & VI∙1), + 1 GT for spesiell kombinasjon av TV∙5 med MF∙1, + 1 GT for spesiell kombinasjon av TV∙5 med VI∙2.

Kartleggingsenheter 1:5000