Myr- og sumpskogsmark med jordvanntilførsel er den eneste normale skogsmarkshovedtypen innenfor våtmarkssystemer.

Hovedtypen omfatter all skogsmark i våtmark med alminnelig jordvannstilførsel [vanntilførsel (VT) normalklasse VT∙0]. Innenfor hovedtypen er det en tendens til at torvakkumuleringen avtar med økende kalkinnhold (KA), slik at kalkrike (KA∙3) matter (TV∙1) typisk har løsbunnpreg (TE∙2).

Myr- og sumpskogsmark dominert av svartor Alnus glutinosa og gran, til dels med ansamling av vann og svak torvdannelse. Øst for Kolabonn, Jeløy, Moss, Østfold.

Definisjonsgrunnlag og avgrensning

Saltpåvirket myrskogsmark (SA∙2) er også betinget av tilførsel av relativt stagnerende vann (VT∙a), og skal typifiseres som V8 Strandsumpskogsmark.

Merk at grensa mellom hovedtyper for myr og hovedtyper for kilde (V4, V5) i NiN versjon 2 er forskjøvet i retning kilde, slik at størstedelen av ‘kildemyr’ i NiN versjon 1.0 inkluderes i myr-hovedtypene.

Variasjon

Se NiN[2]AR2: kapittel B12 for testing av hypoteser om KA, TV og KI. Testene gir entydig støtte til sammensetningen av kompleksmiljøvariabelgruppa slik den er definert her

Det er grunn til å anta at variasjonen langs TV er mindre og gir seg mindre sterke utslag i systematisk variasjon i artssammensetning i V2 enn i V1. En delårsak til dette er at «tuene» typisk hovedsakelig er tresokler med lite, sparsom eller ingen vegetasjon, hvor strøfall, intersepsjon av regnvann, isskuring etc. skaper forhold som er lite gunstige for torvmoser (Sphagnum spp.) og andre typiske myrmoser. «Tuene» blir dermed refugier for skogsarter når de har jorddekke, men er ofte uten vegetasjon. Hvilke arter som forekommer på en gitt tresokkel synes i stor grad være styrt av tilfeldigheter.

Kildevannspåvirkning viser seg i storbregne- og høgstaudeinnslag og spredt forekomst av «kildearter» (se generalisert artslistedatasett B12; NiN[2]AR2: kapittel B12).

Det er lagt til grunn at variasjonen i torvproduserende evne (TE), som bestemmes av om det finnes et dekkende mosesjikt eller ikke, i så sterk grad er koblet til variasjon i kalkinnhold (KA) (TE∙1 koblet til KA∙1–2 og TE∙2 koblet til KA∙3) at det ikke er nødvendig å inkludere TE som i beskrivelsessystemet for åpen myr (hovedtyper V1 og V3).

 

Kunnskapsbehov

– Vegetasjonsøkologiske studier for å finne ut om de er variasjon langs myrflatepreg (MF) innenfor hovedtypen, nok til at MF er en uLKM.

– Undersøkelser for å avklare om myrskogsmark influert av elvevann (limno-soligene myrskoger) skiller seg observerbart fra jordvannsmyrskogsmark uten flomvannstilførsel. I så fall skal VT∙b inngå i beskrivelsessystemet for V2.

 

Grunntypeinndeling

V2 er delt i 3 GT for hLKM 3 KA, × 2 for alle kombinasjoner med tLKM TV, + 2 GT for spesielle kombinasjoner av KA&TV med KI∙2.

Kartleggingsenheter 1:5000