Hovedtypen omfatter irreversibelt drenerte og gjennomgripende endrete våtmarkssystemer på (tidligere) torvmark (åpne myrer, myrskogsmarker etc.), der torvnedbrytningen og endringene i det hydrologiske systemet er så omfattende at definisjonen av våtmarkssystem ikke lenger er tilfredsstilt slik at arealenheten har blitt et sterkt endret fastmarkssystem, samt tørrlagt elveleie og innsjøbunn på sedimenter slik at det ligger til rette for rask suksesjon.

Tydelige spor etter arealenhetens historie som tidligere torvmark eller ferskvannssystem finnes fortsatt, f.eks. ved forekomsten av dyp, omdannet torvjord, innsjø- og elvesedimenter etc., og, for torvmarkssystemers vedkommende, at en del av våtmarkenes artssammensetning fortsatt finnes som restpopulasjoner. Det høye innholdet av organisk materiale i substratet gjør at en ettersuksesjonstilstand kan forventes nådd i løpet av (100–)150 år etter en rask suksesjon. Av disse grunnene, men også av hensyn til arealstatistikk, skal drenert tidligere våtmark og ferskvannsbunn oppfattes som grunntyper innenfor en egen natursystem-hovedtype i NiN, tilordnet fastmarkssystemer. Hovedtypen omfatter svært stor og områdespesifikk variasjon i type inngrep, historie og dermed også artssammensetning.

Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn. Tørrlagt elvebunn, eksemplifisert ved Sprongdølas nedre løp (Jostedal, Luster, Sogn og Fjordane). Det steinete elveleiet gror raskt til med kratt etter tørrleggingen.

Definisjonsgrunnlag og avgrensning

Variasjon

Endringene i artssammensetning etter drenering av myr skjer gradvis og med artssammensetningen før inngrepet som utgangspunkt. Tørrlegging av ferskvannsbunn fører til umiddelbar utskifting av hele eller det meste av artssammensetningen. Når endringene i det hydrologiske systemet har blitt så gjennomgripende at arealenheten ikke lenger er et våtmarkssystem eller et ferskvannsbunnsystem, har det for lengst funnet sted vesentlig endring i artssammensetningen. Disse er i stor grad områdespesifikke, drevet av måten dreneringen har blitt gjennomført, tid siden inngrepet fant sted, omkringliggende naturtyper, plassering i landskapet, etc. Det finnes ingen kunnskap som gjør det mulig å systematisere denne variasjonen i et hensiktsmessig grunntypesystem.

Fastmark oppstått ved drenering av tidligere våtmarkssystem kan omfatte åpne såvel som tresatte arealer, mens tørrlagt ferskvannsbunn starter opp som åpen mark, men kan gjennom suksesjonen bli tresatt. Tilstandsvariabler som beskriver busk- og tresjikt vil ofte være viktig for å karakterisere variasjonen innenfor denne hovedtypen.

Tentativt er kalkinnhold (KA) inkludert som en mulig viktig LKM i denne hovedtypen. Den er tentativt delt inn i to hovedtypetilpassete trinn.

Kunnskapsbehov

Grunntypeinndeling

T36 er delt videre inn i 3 GT på hovedtypespesifikt grunnlag.