Skogsmarksarealer i flomsonen, der marka er utsatt for forstyrrelse hver gang elver og innsjøer når sine flomtopper, under snøsmeltning eller ved store nedbørsmengder.

Hovedtypen finnes ofte som tresatte bredder mellom T18 Åpen flomfastmark nærmest vassdrag eller innsjø, og annen fastmark utenfor flomsonen. Den karakteriseres ved at marka er flompåvirket, men der forstyrrelseseffekten av vannet er lav nok til at vedvekster klarer å etablere seg og opprettholde stabile bestander over tid. T30 Flomskogsmark er likevel preget av materialflyt (erosjon og/eller sedimentasjon) knyttet til flompåvirkning fra elver og innsjøer, eventuelt i tillegg med kildevannstilførsel.

Hyppighet og forstyrrelseseffekten av flommen fører bl.a. til ulike suksesjonsstadier av T30 Flomskogsmark. På steder med aktiv sedimentasjon av vanntransportert materiale, kan T30 Flomskogsmark over lang tid forbli i et relativt ungt suksesjonsstadium. Der det er balanse mellom sedimentasjon og erosjon, kan T30 Flomskogsmark representere en relativt stabil situasjon.

Artssammensetningen har mange arter felles med kildevannspåvirkete storbregne- og høgstaudedominerte fastmarkssystemer, selv der kildevannspåvirkning er lite sannsynlig. Det indikerer at tilførsel av elvevann har noe av den samme effekten på vegetasjonen som framspring av friskt grunnvann.

Flomskogsmark,  nedre sandflomskog dominert av bjørk og rogn rett innenfor helofyttbeltet ved Kusandvika (Nordre Øyeren, Fet, Akershus). Bildet viser en fuktmarksutforming med sparsomt utviklet undervegetasjon.

Definisjon og avgrensning

Hovedtypen er betinget av forstyrrelse fra vannføring i elver og innsjøer, og defineres ved at marka er temmelig beskyttet (VF∙b), litt beskyttet (VF∙cd) eller litt eksponert (VF∙e), beskrevet ved hjelp av miljøvariabelen VF Vannpåvirkningsintensitet (dLKM).

Hovedtypen skiller seg fra T18 Åpen flomfastmark, ved at sistnevnte hovedtype er minst temmelig (VF∙f+), noe som gjør at trær ikke klarer å etablere seg.

T30 flomskogsmark hvor beitetrykket tilsvarer ekstensiv hevd (HI∙bcde) beskrives som tresatt T32 Semi-naturlig eng.

Grunntypeinndeling

T30 Flomskogsmark er delt inn i sju grunntyper, basert på variasjon innenfor fire miljøvariabler:

VF Vannpåvirkningsintensitet (hLKM): Det skilles mellom T30 Flomskogsmark som er litt til temmelig beskyttet (VF∙bc), i det øvre flomskogsbeltet, og litt beskyttet til litt eksponert (VF∙de), i det nedre flomskogsbeltet.

S1 Dominerende kornstørrelsesklasse (tLKM): T30 Flomskogsmark ligger enten på løsmasser av grus og stein (S1∙cde), eller på finmateriale av sand, silt og leire (S1∙fghi).

KI Kildevannspåvirkning (tLKM): Det er skilt ut to grunntyper med svak KI Kildevannspåvirkning (KI∙bc) i skog med finmateriale (S1∙fghi). T30 Flomskogsmark har generelt har en del arter felles med kildepåvirket skog på grunn av påvirkningen fra tilført elvevann, men kildevannspåvirket T30 Flomskogsmark vil typisk ha et større innslag, og til dels dominerende innslag, av høgstauder og storbregner.

ER Erosjonsutsatthet (tLKM): Variabelen er brukt for å skille ut grunntypen T30-7 erosjonspreget flomskogsmark (klart erosjonspreg ER∙b). Denne grunntypen er typisk dominert av vierkratt, gjerne av doggpil Salix daphnoides, og med innslag av arter som gråor Alnus incana, mandelpil Salix triandra og svartvier Salix myrsinifolia myrsinifolia.

Kort oppsummerende karakteristikk av grunntypene:

S1∙A&VF∙1: blandingskratt/skog av gråor og bjørk på grus- og steindominert flommark

S1∙A&VF∙2: klåved-vier-elveørkratt på grus- og steindominert flommark

S1∙B&VF∙1(&KI∙1): typisk veldrenert gråor-heggeskog på finmaterialdominert flommark

S1∙B&VF∙1&KI∙2: høgstaudedominert gråor-heggeskog (typisk dominert av strutseving)

S1∙B&VF∙2(&ER∙1&KI∙1): mandelpilkratt på sedimentasjonsutsatt, finmaterialdominert flommark

S1∙B&VF∙2(&ER∙2&KI∙1): doggpilkratt på erosjonsutsatt, finmaterialdominert flommark

S1∙B&VF∙2(&ER∙1&KI∙2): fuktkratt på silt- og leirdominert flommark

Variasjon

For T30 Flomskogsmark kan tre underordnede miljøvariabler (uLKM) beskrive ytterligere variasjon innenfor grunntypene:

KA Kalkinnhold: Det skilles mellom T30 Flomskogsmark som er kalkfattig til intermediær (KA∙bcde) og T30 Flomskogsmark som er kalkrik (KA∙fgh).

HI Hevdintensitet: T30 Flomskogsmark med tydelige beitespor (HI∙a) kan beskrives som beiteskog.

SA Marin salinitet: Denne variabelen gir mulighet til å fange opp fjæresone-skogsmark på saltpåvirket mark (SA∙ab), der tidevannsveksling innebærer regelmessig oversvømmelse av marka.

Kunnskapsbehov

Det bør gjennomføres vegetasjonsøkologiske studier for å forbedre datagrunnlaget for beregning av antall trinn (gradientlengdeberegninger) langs alle miljøvariabler (LKM) i hovedtypen, og for å vurdere omfanget av tilfeldig variasjon. Dette gjelder bl.a. for VF Vannpåvirkningsintensitet som så langt er representert med to grove trinn, men også for ER Erosjonsutsatthet.

Det bør utarbeides artslistedatasett for andre regioner enn Østlandet for å teste hvorvidt den foreslåtte grunntypeinndelingen er representativ i hele landet.

Flommarkskratt på leirgrunn i nedre del av T30 Flomskogsmarka (dominert av gråselje Salix cinerea), skiller seg kanskje så sterkt fra mandelpilkratt på litt grovere substrater, at det gir grunnlag for å skille grunntypen T30-4 i to grunntyper som differensierer mellom sand (S1∙fg) og silt og leire (S1∙hi), som nå er sammenslått som finmateriale.

Det er behov for å teste hvorvidt den saltvannspåvirkede ‘fjæresone-flommarka’ skiller seg så sterkt fra annen flommark i artssammensetning at det er grunnlag for å inkludere SA Marin salinitet som tLKM i T30 Flomskogsmark, og dermed skille denne ut som egen grunntype, slik som i tilsvarende våtmarkssystemer (V8 Strandsumpskogsmark i V8).

Mange T30 Flomskogsmarker blir beitet eller har tidligere blitt beitet, og det er behov for økt kunnskap og bedre dokumentasjon av variasjon i artssammensetning knyttet til pågående eller tidligere beite.