Grus- og steindominert strand og strandlinje omfatter åpne områder, fortrinnsvis nær kysten, med mark dominert av grus, stein eller skjellsand.

Hovedtypen inkluderer de vegetasjonsfrie grus- og steinstrendene (inkludert «rullesteinstrender») i supralitoralbeltet og områdene på tilsvarende substrat innenfor stranda, så lenge disse ikke har nådd ettersuksesjonsstadiet etter langvarig suksesjon mot skogsmark eller hei. Hovedtypen grus- og steindominert strand og strandlinje kan ha stor vertikal og/eller horisontal utstrekning innenfor dagens strandlinje, og inkludere fossile strandlinjer flere kilometer innenfor kysten som ennå ikke har fullført den primære suksesjonen. Suksesjonen i grus- og steindominert strand og strandlinje drives primært av landhevingen, men graden av vegetasjonsetablering og vegetasjonsutvikling på et gitt sted avhenger ikke bare av tiden siden stedet steg av havet, men i minst like stor grad av vindeksponeringen og den dominerende kornstørrelsen i marka.

Grus- og steindominert stand og strandlinje finnes først og fremst på steder der sedimenter tilført fra landsida (blant annet elve- og bretransporterte sedimenter) på ett eller annet tidspunkt har befunnet seg i strandlinja. Der utsettes sedimentene for bølgevirkning som forårsaker erosjon (se NiN[1]AR14: C). Over tid vil fine kornstørrelsesfraksjoner, hvor fine avhenger av hvor stor energi som tilføres, vaskes ut mens grovere sedimenter blir att. Kornstørrelsesfordelingen innenfor kystnær grus- og steinmark bestemmes derfor både av opprinnelsessedimentenes størrelsesfordeling og av hvor sterk bølgeeksponeringen var i perioden da systemet ble formet. Den maksimale helningen marka kan ha i kystnær grus- og steinmark er også en funksjon av bølgeenergien; desto større bølgeenergi, jo grovere substrat og større helning (Sulebak 2007).

Grus- og steindominert strand og strandlinje kan dekke store områder, som for eksempel den store rullesteinstranda på Mølen (Berg, Brunlanes, Larvik, Vestfold) som er en del av det store raet. Steinmarka strekker seg her fra fjæresonen til langt opp på land. De lave, vindsveipte krattene domineres av einer Juniperus communis, hassel Corylus avellana, rogn Sorbus aucuparia og slåpetorn Prunus spinosa.

Definisjonsgrunnlag og avgrensning

T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje omfatter grus- og steindominert mark på eksponerte strender, samt fossile strandlinjer på tilsvarende substrat innenfor stranda, der den langvarige suksesjonen mot en annen naturtype av en eller annen grunn (f.eks. eksponering for sterke vinder, grovkornete substrater med stor forvitringsmotstand, etc.) ikke er fullført.

Grensa mellom saltvannssystemer og fastmarkssystemer trekkes omtrent mellom geolitoralbeltet og hydrolitoralbeltet, det vil si omkring flomålet, liksom på sand og finere substrater.

Når grus- og steinmark som fortsatt er i langsom suksesjon finnes et godt stykke fra kysten, fortrinnsvis på gamle strandlinjer, skyldes dette oftest at en kombinasjon av sterk vindvirkning og grovt substrat har holdt marka åpen. Det er vanskelig eller umulig å skille en epilitoralsone (TV∙l) fra ikke saltpåvirket fastmark (TV∙+). De aller fleste tilfeller av åpen grus- og steindominert mark langt fra kysten (men under skoggrensa) er imidlertid resultatet av inngrep (grustak, steinbrudd, områder som er lagt åpne for erosjon etter hogst eller annen virksomhet). Inngrepsskapte åpne områder med grus eller grovere som dominerende kornstørrelse skal typifiseres som sterkt endret mark.

 

Variasjon

Hovedtypen omfatter variasjon langs primærsuksesjonsgradienten langsom suksesjon (LA) fra naken mark i flomålet til og med konsolideringsfasen (LA∙f), og går deretter over i en annen hovedtype som omfatter ettersuksesjonstilstanden. Når suksesjonen starter allerede i supralitoralbeltet, vil artssammensetningen i pionérfasen typisk inneholde en karakteristisk flora av salttolerante arter (halofytter) som f.eks. østersurt (Mertensia maritima) og gul hornvalmue (Glaucium flavum). Det er grunnen til at TV er inkludert som tLKM for T29, og lagt til grunn for å skille ut grunntyper for supralitoralbeltet når suksesjonsforløpet gjennomgår en pionérfase med halofyttdominans. For øvrig skjer suksesjonen ved gradvis akkumulering av arter, tilsynelatende uten klart mønster. Under forutsetning av at dette stemmer, er LA betraktet som en omvendt artsuttynningsgradient, som etter retningslinjene for hovedtypespesifikk trinndeling skal deles i to standardtrinn for artsuttynningsintervallet, det vil si i T26 (jf. NiN[2]AR1, kapittel B3h, punkt 9). Det er imidlertid mulig at det er så stor og systematisk endring i artssammensetning gjennom suksesjonsforløpet av det er grunnlag for å splitte LA∙2 i ett trinn for etableringsfasen (LA∙cd) og ett for konsolideringsfasen (LA∙cd).

Stabile kystnære «kantkratt» på steingrunn dominert av slåpetorn (Prunus spinosa), nyperoser (Rosa spp.), einer (Juniperus communis), rogn (Sorbus aucuparia) eller andre arter oppfattes som en del av variasjonsbredden innenfor denne hovedtypen (LA∙2 × S1∙A)

Analyser av generalisert artslistedatasett B08 viser at kornstørrelsesfordeling er viktig for artssammensetningen i denne hovedtypen, og at det er vesentlig forskjell i artssammensetning mellom steindominert, grusdominert og skjellsanddominert mark. Dette er fanget opp av den hovedtypetilpassete inndelingen av LKM S1 i tre klasser.

Liksom i andre vindutsatte natursystemer som f.eks. T14 Rabbe og T21 Sanddynemark forekommer deflasjonsflekker i etablert vegetasjon på og innenfor stranda, særlig på grusdominert mark. Dette fanges opp av tLKM vindvirkning (VI).

Strandområdene benyttes ofte som beitemark. HI er derfor inkludert som uLKM for hovedtypen.

Kunnskapsbehov

Det er behov for mer kunnskap om variasjonen i artssammensetning langs suksesjonsgradienten i T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje, både om hvordan suksesjonsforløpet styrer av substrategenskaper og variasjon i andre miljøforhold, og hvorvidt det forekommer systematisk artsutskifting før ettersuksesjonstrinnet som gjør at LA bør deles inn i mer enn 2 trinn innenfor hovedtypen.

Grunntypeinndeling

V29 er delt i seks grunntyper for kombinasjoner av 3 S1 med tLKM LA, tre grunntyper for 3 kombinasjoner S1 med TV∙1 for arealenheter der pionerfasen finner sted i supralitoralbeltet og karakteriseres av halofytter, og èn for kombinasjonen av VI∙2 med LA∙2 (normalt er da S1∙B og TV∙2).