Blokkmark er sammenhengende områder dominert av blokker eller steiner og som sporadisk kan ha innslag av finere mineralmateriale, men som stort sett mangler jordsmonn mellom blokkene.

Bortsett fra steinboende lav- og mosearter er vegetasjonen svært sparsom eller mangler helt. Blokkmark kan oppstå ved forvitring på stedet (forvitringsblokkmark) eller den kan bestå av grove bresedimenter (rogenmorene), eventuelt som resultat av at finmaterialet har blitt vasket ut og/eller at blokkene har kommet opp til overflata ved oppfrysing (oppfrysingsblokkmark).

Bildet viser ei lita blokkmark i Atndalen, mellomboreal bioklimatisk sone, Stor-Elvdal, Hedmark.

Definisjonsgrunnlag og avgrensning

T27 Blokkmark omfatter alle blokk- og steindominerte arealenheter som ikke er betinget av massebevegelse i skråninger (jf. T13 Rasmark).

Variasjon

– Kunnskapen om variasjon i artssammensetning på blokker og steiner i blokkmark er mangelfull. Som en tentativ løsning inntil et bedre kunnskapsgrunnlag er etablert, er et utvalg av LKM som er viktige på bergknauser (T1 Nakent berg, HF∙0ab bergknaus) og/eller i T13 Rasmark lagt til grunn for inndelingen av T27 i grunntyper. Det er videre lagt til grunn blokkmarker er knyttet til høgfjellet, der miljøstressintensiteten (på grunn av lave temperaturer, vindvirkning, kort vekstsesong etc.) er så sterk at graden av tilfeldig variasjon i artssammensetning generelt er høy. Det tilsier at gradientlengden er kort og inndeling i få hovedtypetilpassete trinn.

– SV er antatt å være viktigst og gitt status som hLKM, med endetrinnet SV∙¤ for blokkmark uten lavdekke på grunn av sein framsmelting inkludert; KA er todelt etter mønster av mange andre hovedtyper i forstyrrelses- eller miljøstress-utsatte miljøer. VI er inkludert som tLKM for å fange opp blokkmarker på vindutsatte steder i fjellet, med sterkt innslag av rabbe-arter.

– Hovedtypen omfatter variasjon langs primærsuksesjonsgradienten langsom suksesjon (LA) fra naken mark til og med ettersuksesjonsfasen (LA∙¤). Liksom for T1 Nakent berg er det lagt til grunn at det er så stor grad av tilfeldighet i artssammensetningen mellom berg som fortsatt er i tidlige faser av den langsomme primære suksesjonen på blokker i blokkmark at bare en meget grov inndeling av pionerfasen (LA∙1) er meningsfull. Det er skilt på grunntypenivå mellom permanent naken blokkmark som skyldes langvarig snødekke (SV∙3) og tidlige suksesjonsfaser (LA∙1) som skyldes andre stress- og/eller forstyrrelser fordi bare førstnevnte resulterer i blokkmark som vil mangle lav- og mosedekke permanent (inntil livsbetingelsene eventuelt endrer seg). Slike blokkmarker har ofte lyse blokker/steiner på grunn av mangel på skorpelav-påvekst.

– I seine suksesjonsfaser (LA∙2) har substratets kornstørrelsesfordeling antakeligvis en viss betydning for artssammensetningen, blant annet ved å påvirke mangfoldet av nisjer mellom og under steiner/blokker. Dette er tentativt fanget opp av uLKM S1.

– BK og UE, som er tLKM i T1 Nakent berg, er tentativt inkludert som uLKM i blokkmark.

 

Kunnskapsbehov

Kunnskapsgrunnlaget for typeinndeling og beskrivelse av blokkmark basert på variasjon i lav- og mosevegetasjonen, er svært mangelfullt. Vegetasjonsøkologiske undersøkelser er nødvendig som grunnlag for en revidert typeinndeling.

Grunntypeinndeling

V26 er delt i 5 GT for kombinasjoner av hLKM 3 SV og tLKM KA (for vegetasjonsfrie snøleier SV∙3 er ikke grunntyper for KA skilt ut), + 2 GT for kombinasjoner av VI∙2 × SV∙1 med KA, + 1 GT for LA∙1 (pionerfasen i suksesjonen)