Driftvoller (tangvoller) er natursystemer som finnes i øvre del av fjærebeltet (øvre geolitoral- og supralitoralbeltet). Driftvoller opprettholdes permanent eller tilstrekkelig lenge til at de tilfredsstiller kravet til et natursystem (varighet i minst 6 år) på steder der tilførselen av organisk materiale (først og fremst tang og tare) fra havet er stor og relativt forutsigbar. Mengden tilført materiale må være stor nok til at materiale samler seg opp, det vil si at det må tilføres mer enn det som brytes ned, eller vaskes vekk igjen (av brenningene) eller blåser bort.

En driftvoll kjennetegnes ved svært høy tilgjengelighet på nitrogen og fosfor. Substratet er mer eller mindre ustabilt på grunn av stadige tilførsler av nytt driftmateriale og fordi driftmaterialet er utsatt for bølge- og vinderosjon. Høyt organisk innhold, oftest mørk farge og rask kjemisk nedbrytning, gjør at det driftmaterialet på varme sommerdager kan bli varmet opp til svært høye temperaturer. Driftvollene har gjennomgående høyere substrattemperatur enn omgivelsene omkring, på grunn av varmeproduksjon ved den kjemiske nedbrytningen. Dette er sannsynligvis en av de viktigste årsakene til driftvollenes spesielle artssammensetning.

Både mengden av tilført driftmateriale og forstyrrelsesintensiteten (faren for sedimentasjon og erosjon) varierer mye, både mellom ulike driftvoller og innen den enkelte driftvoll). Derfor er det stor variasjon innenfor natursystem-hovedtypen driftvoll, både i egenskaper, arealenhetenes utstrekning og deres artssammensetning. Langs deler av kysten med stor tidevannsamplitude (Midt- og Nord-Norge) kan driftvollene være permanente i en lengde av flere kilometer langs kystlinja og ha en betydelig bredde. Den andre ytterligheten med hensyn til størrelse og varighet utgjøres av driftvoll-fragmenter (for eksempel en tang- eller tarevase som er skylt opp på ei steinstrand), som utgjør små naturkomponenter innenfor andre hovedtyper av natursystemer i fjærebeltet.

Artssammensetningen i driftvoller gjenspeiler den høye forstyrrelsesintensiteten; arter med kort livssyklus og høy reproduksjon dominerer oftest, men innslaget av flerårige arter øker langs en gradient i forstyrrelsesintensitet. Mange varmekrevende organismer har relativt «stabile» populasjoner mye lengre mot nord på/i driftvoller enn i andre natursystem-hovedtyper. Eksempler på dette er karplante-artene åkerdylle (Sonchus arvensis), smånesle (Urtica urens) og kveke (Elytrigia repens). Driftvoller har ofte også en fauna med rik forekomst av varmeelskende insektarter.
 

Driftvoll. Høgurt-driftvoll kan dekke store arealer øverst i fjæresonen fra Midt-Norge og nordover. Denne driftvollen er dominert av strandrør Phalaris arundinacea. Osen, Nord-Gutvik, Gutvik, Leka, Nord-Trøndelag.

Definisjonsgrunnlag og avgrensning

Variasjon

Innenfor driftvoller forekommer variasjon relatert til stabilitet, som igjen er hovedsakelig er bestemt av eksponeringsgrad [vannpåvirkningsintensitet (VF)]. I NiN skilles mellom tre grunntyper langs «økoklinen» «Vannforårsaket forstyrrelse: forstyrelsesintensitet i driftvoll (VF–B)». Koblingen mellom graden av påvirkning og VF-basistrinn er, liksom i NiN versjon 1, tentativ. I tillegg kommer variasjon relatert til grad av ferskvannstilsig innenfra, som resulterer i en kombinasjon av økt vannmetning og redusert salinitet. På bakgrunn av at variasjon i salinitet ikke ga seg utslag i betydelig variasjon i artssammensetning ved analyse av generalisert artslistedatasett B08 for T12 Strandeng (se NiN[2]AR2, kapittel B08), og at den stokastiske variasjonen i artssammensetning synes mye større i de forstyrrelsesbetingete driftvollene, er verken vannmetning (VM) eller marin salinitet (SA) inkludert som tLKM ved grunntypeinndelingen av T24. Ettersom variasjon langs VM og SA i stor grad sammenfaller, er bare VM inkludert som uLKM.

Kunnskapsbehov

– Gradientlengdeberegninger for VF, VM (og eventuelt også SA) basert på generaliserte artslistedatasett, fortrinnsvis fra ulike deler av landet.

– Det er behov for kunnskap om omfanget av variasjon i artssammensetning og miljøforhold i rom og tid innenfor T24 Driftvoll.

 

Grunntypeinndeling

T12 er delt i 3 GT for hLKM VF.