Saltanrikingsmark omfatter arealenheter i fjærebeltet der det tidvis finner sted saltanriking i eller nær markoverflata på grunn av fordampning av stagnerende vann.

Saltanrikingsmark finnes først og fremst i svake forsenkninger, og forekommer både i landstrand-beltet (geolitoralbeltet) og i forsenkninger i supralitoralbeltet (saltpanner). Saltanrikingsmark har en svært artsfattig, men karakteristisk vegetasjon dominert av ettårige og kortlevete flerårige sukkulenter og noen få andre særlig salttolerante arter (halofytter). Enartssamfunn og vegetasjonsfrie flekker er vanlig. Moser mangler.

Saltanrikingsmark i fjæresonen, her dominert av saltbendel Spergularia salina og salturt Salicornia spp. Osen, Nord-Gutvik, Leka, Nord-Trøndelag.

Definisjonsgrunnlag og avgrensning

Hovedtypen er definert på grunnlag av at det langs saltanriking av mark i fjærebeltet (SF) finnes en relativt tydelig terskel mellom svak og klart saltanriket mark (SF∙a og SF∙b), slik at det er mest hensiktsmessig å oppfatte SF som en miljøfaktor der SF∙b¤ utgjør en klasse som er vesentlig forskjellig fra SF∙0a. SF∙b¤ definerer dermed hovedtypen.

Variasjon

Det finnes en god del variasjon i artssammensetning innenfor hovedtypen [se Fremstad (1997) sin beskrivelse av «U3 Salin og brakk forstrand»], men denne synes i liten grad å være forutsigbar som funksjon av variasjon i miljøforhold. Plassering i den vertikale soneringen i fjærebeltet [relatert til tørrleggingsvarighet (TV)] og substratsortering synes å være de viktigste komplekse miljøvariablene, substratsortering kanskje som et uttrykk for erosjonsutsatthet. Det er mulig [slik Fremstad (1997) antyder] at det finnes systematiskvariasjon i artssammensetning relatert til SF innenfor saltanrikingsmark i fjærebeltet; i så fall er det aktuelt å oppfatte SF som tLKM med SF∙a som eget trinn som inkluderes i T10.

Til grunn for inndelingen i 3 grunntyper, ligger at supralitorale saltpanner skiller seg fra geolitorale forstrender (TV), og at det innenfor førstnevnte finnes en systematisk variasjon fra finmaterialdominerte forstrender dominert av salturt (Salicornia spp.) til forstrender med dominans av grovere, gjerne mer erosjonsutsatte og erosjonspåvirkete sedimenter, med større artstilfang, f.eks. saftmelde (Suaeda maritima), havbendel (Spergularia media) og saltbendel (S. salina) i tillegg til salturt.

Kunnskapsbehov

Det er behov for mer kunnskap om variasjonen i artssammensetning innenfor saltanrikingsmark i geolitoralbeltet, for å teste hvilke LKM som er viktige nok til å bli lagt til grunn for inndeling i grunntyper.

Grunntypeinndeling

T9 er delt i 3 GT på grunnlag av tLKM TV og S1.