Strandberg omfatter fast bunn (bunn som er stabil også ved sterkt bølgeslag og sterk strøm, det vil si blokkdominert bunn og fast fjell) ovenfor grensa mellom saltvannssystemer og fastmarkssystemer, som på fast mark/bunn trekkes ved øvre grense for dominans av fjærerur Semibalanus balanoides og vanlig strandsnegl Littorina littorea på den siden og nedre grense for den svarte laven marebek Verrucaria maura på den andre siden.

Denne biologiske grensa mellom saltvannstilknyttete arter og landtilknyttete arter ligger nær øvre flomål (Du Rietz 1947, Sjörs 1967, Rueness 1998, Fredriksen & Throndsen 2001), altså nær grensa mellom øvre landstrand og bølgeslagsbeltet [nedre og midtre supralitoralbeltet; dvs. mellom trinnene TV∙h og TV∙i langs tørrleggingsvarighet (TV)]. Oppover strekker strandberg seg så langt som det er distinkt innslag av salttolerante eller saltpreferende arter i artssammensetningen, ei grense som markerer overgangen mellom bølgesprutbeltet og «saltstøvbeltet’ (Køie & Kristiansen 2000). Strandberg kan flekkvis huse karplanter, men berg uten sprekker eller andre steder hvor planter kan få fotfeste, kan mangle karplantevegetasjon over større områder. Strandberg dekker oftest små arealer, men kan på svært værutsatte steder ha betydelig lineær og vertikal utstrekning (og strekke seg flere titalls meter innover land.

Strandberg kan dekke store arealer på sterkt eksponerte steder, som vist på bildet fra Mølen i Brunlanes (Berg, Larvik, Vestfold). Her er den vertikale utstrekningen av strandberg flere meter og hovedtypen strekker seg flere titalls meter innover land.

Definisjonsgrunnlag og avgrensning

Variasjon

Kunnskapsbehov

– Kunnskapen om variasjonen i artssammensetning innenfor strandberg er, med unntak for belteringen langs TV, svært mangelfull.

– Det er behov for undersøkelser av artssammensetning i forhold til miljøvariasjon i T6 Strandberg.

Grunntypeinndeling

T6 er delt i sju grunntyper; tre grunntyper for hLKM 3 TV, én grunntype for en spesiell kombinasjon av KA∙2 med TV∙3, én grunntype for VF∙2, én grunntype for HF∙2, og én grunntype for IF∙¤ med alle trinn langs andre LKM.