Ei grotte er et naturlig hulrom i fjell under jordoverflata, som er stor nok til at et menneske kan komme seg inn og lang nok til at deler av den aldri opplyses av dagslys.

Grotter utmerker seg blant natursystemer på ikke jorddekt mark med svært spesielle leveforhold for organismer. De fleste forekomster av dype grotter er knyttet til kalksteinsforekomster (kalkgrotter). Kalkgrotter oppstår ved at vann som er rikt på oppløst karbondioksid over lang tid forårsaker kjemisk forvitring av kalksteinen. Forvitringen starter gjerne i sprekker, og gjør at eksisterende hulrom i kalksteinen utvider seg. I løpet av flere tusen år kan komplekse underjordiske dreneringssystemer utvikle seg, blant annet med underjordiske elveløp, dryppsteiner, kalktuffer og andre landformer. På steder med spesielle forhold finnes spektakulære dryppsteinsstrukturer (stalaktitter, istapp-liknende former fra huletaket dannet av utfelt kalkstein, og stalagmitter, tilsvarende former stående på hulebunnen).

I Norge finnes en konsentrasjon av grotter i Nordland (og i Rana spesielt), men grotte forekommer spredt over hele landet. Utenfor kalkområdene finnes grotte først og fremst i kystnære områder, formet av bølgevirkning over svært lang tid (for eksempel hullet i Torghatten, Brønnøy, Nordland), men grotter kan også være formet av elver, f.eks. som del av jettegrytesystemer.

Overheng har en artssammensetning som er tydelig forskjellig fra, og langt mer artsfattig enn, artssammensetningen på bergvegg (≤ 90 ° helning). Til dels er overheng begynnelsen på en artsuttynningsgradient, men overheng huser også arter som normalt ikke finnes på bergvegg, f.eks. klippepulverlav Chrysothrix chlorina. Artsinventaret tynnes gradvis ut innover i grotta.

Definisjonsgrunnlag og avgrensning

Grotte (inkludert overheng) skiller seg fra bergvegger ved at flere av LKM som er viktige på nakent berg (f.eks. OR, HF og VS) ikke er relevante for T5.

Variasjon

Hovedtypetilpasset trinninndeling av KA tar utgangspunkt i trinninndelingen som blir benyttet for T1 Nakent berg i situasjoner der miljøstressgradienter «overstyrer’ variasjonen.

Det er åpenbart at variasjon relatert til tørkeeksponering er viktig i overheng. Inndelingen av UE i to hovedtypetilpassete trinn er tentativ.

Valget av uLKM er gjort med uLKM i T1 Nakent berg som utgangspunkt.

Kunnskapsbehov

Kunnskapen om artssammensetningen i grotter og dens relasjon til miljøvariabler er svært mangelfull.

Grunntypeinndeling

T5 er delt i 7 grunntyper for realiserte kombinasjoner av hLKM 3 GS × 3 KA, + 3 GT for spesielle kombinasjoner av GS∙1 overheng med UE∙2 uttørkingseksponert (alle KA-trinn).