Kjennetegn

Blomstene er fiolette til bleikrosa, og underleppen har jevnlange fliker.

30–60 cm. Opprette blad som er breiest over midten og med eller uten flekker. Mangeblomstra aks som smalner mot toppen. Fiolette til bleikrosa blomster. Underleppen til blomsten har tre tilnærma jevnlange fliker. Blomstene kan av og til også være helt hvite.

Kan forveksles med: flekkmarihand, brudespore, engmarihand, purpurmarihand (svært sjelden og knytta til kysten).

Blomstrings­tid

Juni–juli.

Voksested

Oftest knytta til noe kalkholdig grunn, slåtte- og beitemark, veikanter, (beita) skog og (slåtte-)myr. Øker ofte sterkt de første 10–15 åra etter opphørt drift, men går tilbake når gjengroinga tiltar, dvs. etter 25–35 år. Går raskt ut ved gjødsling, og vanligvis også ved forsommerbeite. Trives best når slått gjennomføres på seinsommeren, og suppleres med etterbeite.

Utbredelse i Midt-Norge

Hele regionen.

Dialektnavn

Ofte er de samme navnene og skikkene knytta til alle de hvite-rødfiolette orkideene (se flekkmarihand).

Tradisjonell bruk

Folk la først og fremst merke til de to rotknollene (en ny lys og en gammel mørk) som ofte ble gitt egne navn knytta til lyse og mørke makter. Barn lekte seg med å kaste knollene på vatnet: ”Borni kallar dei som flyt, for Adam og dei som sekk, for Eva” (Agdenes, Hitra). ”Rota som sokk kalla vi styggemannen, den som flaut var engel” (Eide MR). Tilsvarende styggemann og Kristus” (Stjørna). ”Ein fekk folk glad i seg ved å lura ein rotbit i drikken deira” (Snåsa).

Forvekslingsarter

Referanser

Auestad, I., Austad, I., Hansen, S., Natlandsmyr, B. & Slinde, E.N. 2005. Vakre vegkantar i vest. Selja Forlag, 152s.

Bele, B. & Norderhaug, A. 2004. Skjøtsel av verdifulle strandenger i Nord-Trøndelag. Rapport fra forprosjektfasen. Grønn kunnskap 8(9) 2004, 34s.

Ekstam, U. & Forshed, N. 1997. Om hävden upphör. Kärlväxter som indikatorarter i ängs- och hagmarker. Naturvårdsverket, Värnamo, 135s.

Holtan, D. & Grimstad, K.J. 2001. På jakt etter kvitkurle Leucorchis albida ssp. albida på Sunnmøre. Blyttia 59 (1) 2001, s. 22-29.

Høeg, O.A. 1976. Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925 – 1973. Universitetsforlaget, 751s.

Jordal, J.B., Holtan, D., Gaarder, G. & Grimstad, K.J. 2006. Status for solblom Arnica montana i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Blyttia 64: 213-230.

Jordal, J.B. 2008. Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Midt-Norge. Møre og Romsdal og Oppdal, med en vurdering av kunnskapsstatus. Direktoratet for naturforvaltning. Utredning 2008-1, 126s.

Lid, J. & Lid, D.T. 2005. Norsk flora 7. Utgåva ved R. Elven (red.). Det Norske Samlaget, 1230s.

Moen, A. 2000. Botanisk kartlegging og plan for skjøtsel av Tågdalen naturreservat i Surnadal. Rapport botanisk serie 2000-7, 45s.

Moen, A. Norderhaug, A. & Skogen, A. 1993. Håndbok for feltregistrering – viktige vegetasjonstyper i kulturlandskapet, Midt-Norge. Del 2. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. NINA, 48s.

Moen, A., Lyngstad, A., Nilsen, L.S. & Øien, D.-I. 2006. Kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Midt-Norge. Rapport botanisk serie 2006-3, NTNU, Vitenskapsmuseet, 98s.

Mossberg, B., Stenberg, L. & Ericsson, S. 1992. Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal Norsk Forlag, 695s.

Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L. & Kvamme, M. (red.) 1999. Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget, 252s.

Nordhagen, R. 1967a. Norske fjellplantenavn. Den Norske Turistforening Årbok 1967, s. 74-88.

Nordhagen, R. 1967b. Fjellplanter og overtro. Den Norske Turistforening Årbok 1967, s. 89-101.

Skogen, A. 1965. Flora og vegetasjon i Ørland Herred, Sør-Trøndelag.- K. norske Vitensk. Selsk. Mus. Årb. 1965: 13-124.

Skogen, A. 1972. Karplanteflora og vegetasjon i Folldalen, Trollheimen, Møre og Romsdal.- K. norske Vitensk. Selsk. Mus. Årb. 1967:7-64.

Snarveier