Vingespenn

34-42 mm.

Kjennetegn

Vingeoversiden er gråbrun med okergule felter i ytre del av vingene. Det er én stor øyeflekk på framvingen og tre i et bånd på bakvingen. I tillegg er det ofte flere ”mini-øyeflekker” i tilknytning til de store. Framvingens overside har tre utydelige mørke tverrlinjer som går fra framvingekanten inn mot midten av vingen. Hannens framvinger er spissere med mindre omfattende okergule tegninger enn hunnens, og har dessuten en utydelig skråstripe med gråaktige duftskjell. Arten er svært lik klipperingvinge, men kan skilles på de tre utydelige tverrstripene på framvingen og på sin overveiende mindre størrelse. Den mørke skrå linjen innenfor øyeflekken på framvingen har en liten tann under øyeflekken. Hos klipperingvinge går denne linjen nesten rettlinjet mot vingens bakhjørne. De to artene har ulik (men overlappende) flyvetid.

Totalutbredelse

Nord-Europa, Pyreneene, Alpene, fjellområder på Balkan og østover til Amur i Øst-Sibir.

Utbredelse i Norge

Temmelig vanlig men lokal til Sunndalen i Møre og Romsdal. Lenger nord er det gjort enkeltfunn i Bjugn i Sør-Trøndelag, Lenvik i Troms og Alta i Finnmark.

Unge stadier

Larven lever på rødsvingel, hundegras og hengeaks. Den er grønn med mørkegrønn ryggstripe, to hvitgule sidestriper og en mørk fotlinje. Den blir ca. 28 mm lang. Puppen henger på et strå mellom steiner. Overvintringen skjer som puppe.

Flyvetid

Medio mai - juni ( - primo juli).

Økologi

På steinete eller sandete steder inne i skog, ofte langs skogsbilveier, i grustak eller lignende magre steder der bakken er blottlagt.