Vingespenn

Hann 59–77 mm, hunn 68–90 mm.

Kjennetegn

Begge vingepar er brungrå med et nettverksmønster av mørke linjer og skygger. Halskragen har gulhvit kant. Arten ligner ospetredreper men er gjennomsnittlig større og har noe bredere vinger og kraftigere kropp. Det sikreste skilletegnet er formen på antenneleddene, som kan studeres under lupe. Hos løvtredreper former hvert antenneledd en oval plate, mens hos ospetredreper er hvert ledd dratt ut i to kamtenner. Disse kjennetegnene er til stede hos begge kjønn, men er tydeligst hos hannene.

Totalutbredelse

Europa og Nord-Afrika, videre østover til Japan og Kina.

Utbredelse i Norge

Vanlig i lavlandet sør for Dovre, mer sjelden lenger nord. Påvist så langt nord som til Steigen i Nordland. Også ett funn i Pasvik i Finnmark.

Unge stadier

Larven lever i eldre løvtrær, ofte bjørk (Betula), der den bruker 2–4 år på sin utvikling. Den foretrekker syke eller svekkede men likevel levende trær. Ofte fører angrep over flere år til at vertstreet dør. Larven blir opptil 100 mm lang og er lett kjennelig på den burgunderrøde fargen. Fra kjertler ved munnen kan den utskille en eddikluktende væske, sannsynligvis som en forsvarsmekanisme. Den siste ettersommeren før den skal forpuppe seg forlater larven ofte vertstreet og gir seg ut på vandring for å finne et egnet vinterkvarter. Det er på dette stadiet at arten oftest observeres av mennesker. Når larven har funnet et egnet sted, i morken ved eller like under jordoverflaten, spinner den en kokong hvor den forpupper seg neste vår.

Flyvetid

Medio juni - medio august.

Økologi

I skogbryn, alleer, hager og parker. Sommerfuglen flyr om natta og blir sjelden observert. Det er langt vanligere at man finner larvene når de søker overvintringssted.