Loffslørsopp har fått det norske navnet sitt fra fargen på hatten, som minner om fargen på en loff.

Loffslørsopp er del av en hel rekke med arter i fagerslørsopp-gruppen (Calochroi) som ofte opptrer sammen i kalkbarskog. Det norske navnet sitt har den fått fra fargen på hatten, som er gyllenbrun, omtrent som en loff.

Kjennetegn

Loffslørsopp er en ganske stor art (med opp til ca. 10 cm bred hatt), og har som navnet antyder, en jevn, okerbrun farge på hatten, som kan påminne om en loff eller et franskbrød. Skivene er gråhvite hos unge individer, og stilken har en markert avsatt, kantet knoll. Hattkanten og knollundersiden reagerer negativt (svakt brunaktig) når en dråpe med kalilut (10–40 % KOH, kaliumhydroksid) blir påført.

Loffslørsopp kan påtreffes i grunnlent, moserik kalkgranskog.

Habitat og utbredelse

Denne arten opptrer i grunnlent, moserik kalkgranskog, gjerne på kalkknauser med karstoverflater med hull og groper. Ofte opptrer den sammen og samtidig med en rekke andre kalkgranskogsarter på såkalte hotspots. Loffslørsopp står ofte sammen med for eksempel kopperrød slørsopp Cortinarius cupreorufus, silurslørsopp C. dalecarlicus, svolvelslørsopp C. sulfurinus og rosaskivet slørsopp C. piceae.

Loffslørsopp er bare med sikkerhet kjent fra Sørøstlandet, i kalkområdene fra Eikeren over Ringerike-Randsfjordsområdet og nord til Mjøsa, med enkeltfunn sør til Porsgrunn. I Sverige er arten funnet nord til Jämtland, og den har ellers en vid utbredelse i høyereliggende kalkbarskogsområder i Mellom-Europa.

Forvekslingsarter

Loffslørsopp kan være vanskelig å skille fra silurslørsopp Cortinarius dalecarlicus som den kan opptre sammen med. Men sistnevnte har en hatt som er mer okergul, og blir ganske mørkt og livlig rødbrun med alder, ofte med hvite velumlapper. Silurslørsopp har også en svak rosa-lilla fargetone i skiveeggen som ung. Som utvokste kan loffslørsopp og svovelslørsopp Cortinarius sulfurinus se svært like ut, men sistnevnte har grønngule skiver som ung.