Sitronkorallsopp
Ramaria gypsea
Sitronkorallsopp har en karakteristisk finoppdelt forgreining ytterst og ofte sitron- til svovelgul farge.
En sitron- til svovelgul (til blek) farge, karakteristisk lukt, særlig i fotbasis, og ikke minst sekundære grårosa flekker karakteriserer denne relativt vanlige arten. Den kommer tidlig og er vanligst i mellomrik granskog. Dette er også den eneste mykorrhiza-dannende korallsoppen med helt glatte sporer.
Kjennetegn
Bleke og mer sitrongule varianter av sitronkorallsopp.
Sitronkorallsopp er en av Norges vanligste korallsopparter i barskog.
Fruktlegemene er middels store, typisk med en karakteristisk finoppdelt forgreining ytterst. Foten er glatt med tilspisset basis. Fargen er variabel, typisk sitron- til svovelgul, men kan bli nesten helt blek. Kjøttet og overflaten får grårosa til lillagrå flekker ved trykk og aldring. Sitronkorallsopp har karakteristisk lukt; som er foreslått assosiert med safran, medisin, jodoform eller jordkjeller. Smaken er litt bitter i greinendene.
Sporene er 12–15 x 4–4,5 μm, sylindriske, ofte noe uregelmessige/tykkere i midtre del, og helt glatte. Hyfene har bøyler. Basalmycelhyfene er ganske brede og har for det meste bøyler, mangler slimlag. De opptrer stort sett uten krystaller, men noen krystalldekkede basalmycelhyfer forekommer.
Habitat og utbredelse
Sitronkorallsopp er vanlig både i Sørøst-Norge og i Trøndelag og Nordland. Den er trolig vår vanligste store korallsopp i barskog, nest etter mørknende korallsopp Ramaria testaceoflava. Sitronkorallsopp synes knyttet til middels rike og ofte litt fuktige granskoger, mens den stort sett mangler i de rikeste kalkskogene. Det virker som den har et klart vestlig tyngdepunkt i Norden. I Sverige framtrer den langt sjeldnere. I Finland har den bare få, spredte funn i sør. Den synes imidlertid å være en av de vanligste store korallsopper i Mellom-Europa.
Natur i Norge (kartleggingsenheter): T4-C-2, T4-C-3 og kanskje T4-C-4. Arten er funnet i svak lågurtskog og lågurtskog med gran. Det er også en del funn i kalklågurtskog med gran, ofte på fuktmark. Den er også funnet i kanten av rikere myrer.
Forvekslingsarter
Sitronkorallsopp er også den eneste mykorrhiza-dannende korallsoppen med helt glatte sporer.
Arten er karakteristisk og vanligvis lett å identifisere makroskopisk på farge, finoppdeling av ytre greiner, fargeforandring ved trykk og aldring, og på lukt. Lukten og den tilspissete foten er felleskarakterer med gul korallsopp og sandkorallsopp. Ellers er de lange og helt glatte sporene hos sitronkorallsopp helt entydige.
Sitronkorallsopp har tidligere vært inkludert i et vidt Ramaria flava-begrep; i Nordic Macromycetes (Petersen 1997) er arten feilaktig kalt/inkludert i R. obtusissima. Navnet R. schildii ble først brukt for skandinavisk materiale av Petersen (1999), og var i bruk i Norden i mange år (bl.a. hos Bendiksen et al. 2013), inntil det viste seg å være et synonym til (representerte samme art som) det litt eldre navnet R. gypsea.
