Slørsopper
Cortinarius
Slørsoppene er mange – svært mange! Basert på ny kunnskap, blant annet med analyse av genetikk, antar vi nå at vi har omtrent 800 slørsopparter i Norden, og noen av disse er umulig å skille på utseende. De er såkalte kryptiske arter. Heldigvis kan mange slørsopper skilles på levested; de er gjerne knyttet til bestemte skogtyper, som for eksempel til kalklindeskog og kalkbarskog.
Slørsoppene kan være store og fargesterke, eller svært små og brune, men alle er karakterisert ved å ha et spindelvevaktig slør eller hylster – velum – som dekker soppen som helt ung før den «strekker seg». Videre har slørsoppene brune, ornamenterte (vortete) sporer, som gjør at modne skiver blir kanelbrune.
Av forvekslingslekter kan nevnes reddiksopper Hebeloma, som også har vortete, brune sporer, og noen få arter har slør/velum. Skiveeggen på reddiksoppene har imidlertid tett med sterile celler (cheilocystider), noe slørsoppene normalt mangler. Noen trevlesopper Inocybe har også slør, men her er de (brune) sporene uten vorter, og skiveeggen har spesielle, tykkveggete cheilocystider.
Mange, men dessverre ikke på langt nær alle nordiske slørsopparter er beskrevet og nøklet ut i «Funga Nordica» (Knudsen og Vesterholt 2012). Detaljerte plansjer og beskrivelser finnes også i «Cortinarius Flora Photographica» (Brandrud et al. 1990-2018).
Her har vi valgt ut 107 arter av de slørsoppene som finnes i Norge og presenterer dem med bilder og informasjon om kjennetegn, utbredelse og forvekslingsarter. De fleste av artene som presenteres her er knyttet til enten kalklindeskog eller kalkbarskog. Disse er lenket opp fra egne temasider (se nedenfor). Vi presenterer også noen arter knyttet til andre typer skog.
Alle 107 arter er ellers inndelt taksonomisk etter de fire underslektene Cortinarius, Myxacium, Phlegmacium ogTelamonia. Dette er en tradisjonell og praktisk inndeling basert på utseende (morfologi), og ikke alltid i tråd med genetisk slektskap. De fleste artene i dette utvalget er i underslektene Phlegmacium og Telamonia.
Basert på grundige genetiske studier, er slørsopp-slekta nylig foreslått oppdelt i 10 forskjellige slekter (Liimatainen et al. 2022.). Det er imidlertid også genetisk grunnlag for å beholde slørsoppene som én stor slekt, og flere forskere har stilt seg kritisk til den nye oppdelingen. Vi i Norge beholder derfor foreløpig Cortinarius som én, stor slekt.