Glattrødbeger
Cladonia borealis
Fertile podetier av glattrødbeger. Merk okergult pigment ved basis som er ganske hyppig forekommende hos de fleste rødfruktede begerlavene.
Glattrødbeger danner podetier med breie begre og forholdsvis glatt overflate uten tydelige gryn. Den er vanlig i hele landet, men er ofte vanskelig å skille fra grynrødbeger kun på morfologien. Den kan bestemmes enkelt på kjemien.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse i Norge og Norden
- Utbredelse i verden for øvrig
- Forvekslingsarter
- Kommentarer
Typisk utvikla, sterile podetier hos glattrødbeger med flate, tiltrykte barksegmenter uten gryn og skjell. Tendens til erodert overflate øverst på begeret.
Kjennetegn
Tallus
Podetiene er vanligvis 1–2 (opp til 4) cm høye med normalt opp til 7 mm breie begre. Avvikende former kan ha opp til 10–12 mm breie begre. Nye begre kan av og til dannes fra kanten av det gamle. Fargen på podetiene er overveiende gulgrønn. Overflaten på podetiene er sammenhengende barkkledd nederst, i øvre del er de mer preget av barkkledde, flattrykte segmenter (areoler) som halvveis løsner i nedre del. Barkkledde gryn mangler normalt. Eldre eksemplarer kan ha eroderte flekker uten bark. Basalskjellene er som regel vedvarende, ofte 5–10 mm lange, med okergule flekker mot basis.
Fruktlegemer
Fruktlegemer er ganske vanlige. De er røde, og sitter enkeltvis eller i grupper langs begerkanten. Ofte finner en grupper av fruktlegemer som er vokst sammen.
Pyknidier
Pyknidier er vanlige. De har røde munninger og sitter langs begerkanten.
Kjemi
Tallus reagerer K-, KC+ gulaktig, PD- og UV- eller UV+. Glattrødbeger inneholder barbatinsyre og 4-O-demethylbarbatinsyre og vanligvis usninsyre i tallus, ofte også en fettsyre. Rhodocladonsyre forekommer i fruktlegemene.
En avvikende form av glattrødbeger med sterkt greina, fertil begerkant og utstående skjell mot basis.
Økologi
Glattrødbeger vokser oftest på mineralrik jord i arktisk-alpine heiområder eller i blokkmark, bergframspring og relativt tørre skogsområder. Noe mer sjelden kan den også vokse på humusrik jord, torvmark og død ved.
Utbredelse i Norge og Norden
Glattrødbeger er relativt vanlig i hele landet, både i lavlandet og i fjellnære områder. Arten er også kjent fra Svalbard, Jan Mayen og Bjørnøya. Den er også utbredt i Sverige, Finland og Danmark, men mer sjelden lengst sør. Glattrødbeger er også vanlig på Island og Færøyene.
Utbredelse i verden for øvrig
Glattrødbeger er vidt utbredt i arktisk og temperert sone på den nordlige halvkule. Den er kjent fra Europa, Asia og Nord-Amerika. Arten forekommer også på den sørlige halvkule i Sør-Amerika, New Zealand og Antarktis.
Forvekslingsarter
Glattrødbeger kan forveksles med grynrødbeger Cladonia coccifera og pulverrødbeger Cladonia pleurota.
Kommentarer
Glattrødbeger skilles best fra grynrødbeger på at begrene har mer sammenhengende glatt, barkkledd overflate uten, eller med få gryn. Den er også oftere rikt fertil. I de fleste tilfeller er det likevel nødvendig med kjemiske tester for sikker bestemmelse. Eldre herbariemateriale kan skilles ved at det aldri utvikles krystallnåler på overflaten slik som hos grynrødbeger og pulverrødbeger.