Aulacidea hieracii
Aulacidea hieracii har én generasjon i året og er den vanligste av artene som danner galler på urter i Norge. Vertsplanten til arten er hovedsakelig skjermsveve Hieracium umbellatum, men den kan også gå på andre svevearter. I Norge er den kjent fra Sør- og Østlandet og langs kysten opp til Sogn.
Kjennetegn
Gallvepsen legger egg i stengel på skjermsveve og ved basis av stengel på skogsveve. Gallen er eggeformet og består av mange larveceller. Fargen er den samme som planten, men den kan bli litt rødlig utover sommeren. Når planten dør, visner også gallen og nye veps klekker neste vår. Gallvepsen har én generasjon med hanner og hunner.
Hunn: Hodet og mellomkroppen er svart. Antennene er mørkebrune med 13 antenneledd. På ryggsiden har notauliene full lengde og midtfura har halv lengde. To adskilte skutellgroper. Mesopleuron har langsgående struktur. Vingeskjellene (tegulae) er gulbrune. Bakkroppen er mørk rødbrun med mørkere underside. Hypopygium er mye lysere enn bakkroppssegmentene. Vingene har mørkegule ribber. Lengde 2,3–3,1 mm.
Hann: Ligner hunnen, men har 14 antenneledd. Tredje antenneledd (F1) er noe bøyd og med innbuktning. Lengde 1,6–2,3 mm.
Vertsforhold
Arten har flere vertsplanter av svever. I Norge er den påvist på skjermsveve Hieracium umbellatum og på individer innen skogsvevegruppen Hieracium seksjon Hieracium.
Utbredelse
Arten er kjent fra Sør- og Østlandet og langs kysten opp til Tafjord.
Forvekslingsarter
Gallen på skjermsveve er ikke til å ta feil av, men gallen på skogsveve, ved basis av planten, er mindre kjent. Gallene er altså ganske ulike avhengig av vertsplante, men DNA-strekkoding av individer viser at disse er nært beslektet til art.