Sjøpølsen Psolus squamatus på 1200m dyp i Sognefjorden

Fjorder er miniatyrhav som kan ha store forskjeller i fysiske og kjemiske forhold fra ytterst til innerst i fjorden, og fra havoverflaten og ned til bunnen. Sognefjorden har en rekke slike gradienter. Den er svært lang og dyp og er godt egnet til å studere om disse gradientene avspeiler naturtyper med et karakteristisk dyreliv. 

YouTube video: Sognefjorden

Se video fra dypet av sognefjorden

Bunnen av Sognefjorden filmet med en Campod videorigg. På bildene kan du se fire røde lys, dette er laserlys fra riggen og brukes som måleskala. Mellom hvert punkt er det 10 cm.

Målet med prosjektet er å identifisere og kartlegge bunnfauna og naturtyper i Sognefjorden, den lengste og dypeste fjorden i Norge. Den er 1308 m dyp og strekker seg over 200 km innover i landet. Selv om Sognefjorden er en ikonisk gigant av en fjord som er relativt godt kjent med hensyn til topologi og hydrografi, så er det lite vi vet om hva som skjuler seg av dyreliv og naturtyper under fjordoverflaten.

Naturtyper på bunnen og veggene av fjorden skal karakteriseres ved å kartlegge artsammensetningen av dyr med klassisk prøvetakingsmetodikk og videokartlegging fra fjernstyrte ubåter. Prosjektet har til nå funnet en stor bestand av den sjeldne ruren, Anelasma squalicola, en mulig endemisk populasjon av reken Pasiphaea tarda, og det første gjenfunn av gastropoden Colobocephalus costellatus siden 1870, da den ble beskrevet av Michael Sars. Funnene viser at faunaen i store fjorder, som Sognefjorden, fortsatt er langt fra å bli beskrevet og mest sannsynlig inneholder flere udokumenterte arter.

Prosjektleder
Henrik Glenner
Institusjon
Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen
Samarbeidende institusjoner
Prosjektperiode
2014 – 2016
Status
Pågående

Sognefjorden - et miniatyrhav

Trollhummer Munida tenuimana med den parasittiske rotkrepsen Torturgaster boschmai sittende bak på halen. Rotkrepsene er, i likhet med rur du finner i fjæra, rankefotinger.