Stivtorvmosen har korte, stive greiner som ikke fletter seg inn i greinene til naboen, så skuddene faller lett fra hverandre om man plukker opp en håndfull. Den er en vanlig art som finnes spredt over hele landet.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd mellomstore, i små matter og lave puter med løsstilte, kortvokste enkeltskudd, faller lett fra hverandre. Hoder oftest spraglet i grønt, gult og brunt, flate til noe hvelvede, ikke eller utydelig 5-delte. Toppknopp utydelig til skjult. Hodegreiner skrått og ofte noe innkrummet oppoverrettede, gradvis overgang fra innergreiner til forholdsvis korte yttergreiner, ender butte. Greinknipper tett sammenstilte, oftest 2 utstående greiner og 2–3 tynne, bleke, kortere, stengeltilliggende hengegreiner. Utstående greiner ofte markert skrått oppoverrettede og noe flattrykte. Greinblad ikke-rekkestilte, uregelmessig utstående fra greinen, oftest ikke-squarrøse, smalt eggformede, rette, med noe hetteformet og utydelig tannet spiss. Stengel oftest brunsvart. Stengelblad små, korte, trekantet–tungeformede, dominerende skrått nedoverrettede langs stengelen. Bladspiss butt avrundet. N = 19. Monoik. Sporehus forholdsvis vanlige, små, kulerunde og brunsvarte. Sporemasse lysbrun.

Blader og skudd

Morfologisk variasjon

Skudd og hoder på skyggefulle voksesteder, f.eks. i myrskog, noen ganger grønne, med stengel dominerende lys, men oftest med noe gulbrunt innslag; greinblad mer sprikende og greinbladspisser mindre hetteformede med synlige tenner. Hodefarge på godt soleksponerte voksesteder noen ganger med tydelig innslag av oransjebrunt og dypt purpur-rødt.

Voksested

Fastlandet: VåS: Ombrogen; myrflate, (åpen myrkant, myrskog). Geogen; myrflate, åpen myrkant, (myrskog). FaS: Lyngfuktskog. Kalkfattig kystfukthei. Kalkfattig boreal fukthei. Kalkfattig fjellfukthei. Kalkfattig frostmark, MeAl. (Snøleie). Intermediært og kalkfattig fuktberg.

Utbredelse

Gruppe: Fastlandsubikvist. Fastlandet: BoNe, SøBo→NoBo, LaAl→(MeAl), ArKrTu→Sø- ArTu; StOs→SvOs, OsKo, SvKo. Spredd til vanlig gjennom mesteparten av fastlandet fra lavlandet til snaufjellet, med en svak preferanse for MeBo og NoBo. En av de få torvmosene som er funnet i MeAl.

Kommentarer

Noen ganger i østlige myrbarskoger utenom utbredelsesområdet til heitorvmose (f.eks. i Østerdalen) i puter/matter med tydelig hvelvede og ensfarget grønne hoder, grønn stengel og markert sprikende (squarrøse) greinblad. Den taksonomiske tilhørigheten til denne morfologiske varianten er usikker; kan være et eget takson.

Forvekslingsarter

Med vortetorvmose Sphagnum papillosum pa og dvergtorvmose S. tenellum te.

Heitorvmose S. strictum: Kan være nokså lik skyggevoksende, grønne planter av stivtorvmose med squarrøse greinblad. Men hoder med greinbladspisser (lupe mot lyset!) tydeligere avkuttede og tannete.

Vortetorvmose S. papillosum (underslekt Sphagnum): Ofte nokså lik stivtorvmose i farge og skuddbygning, gjennom brunsvart stengel og hetteformede greinblad. Men stengelblad (i likhet med andre arter i denne underslekta) store, rektangulære, og hodegreiner og utstående greiner kraftigere og mer sylindriske, og greinblad mer bredt eggformede.

Fløyelstorvmose S. molle (underslekt Acutifolia): Danner også små matter og lave puter med snarlike, tettstilte skudd. Men stengel lys, stengelblad oppoverrettede og tungeformede til elliptisk tungeformede. Utstående greiner mer langsmale og sylindriske, med greinblad mer elliptiske uten hetteformet spiss. Vokser ofte sammen med stivtorvmose på erodert myr og i kystfukthei.

Underslekt Subsecunda (kroktorvmose S. subsecundum, flotorvmose S. inundatum): Skudd hos disse to artene med brunoransje hoder, mørk stengel og små, skrått nedoverrettede stengelblad, snarlike stivtorvmose med tydelig oransjebrunt innslag i hodene. Men utstående greiner mer bueformede og sylindriske, ikke flattrykte, og greinblad ofte sidebøyde, ikke rette.

Siden siteres som:

Flatberg KI (2015). Stivtorvmose Sphagnum compactum Lam. & DC.. www.artsdatabanken.no/Pages/186217. Nedlastet <dag/måned/år>