Eikesmalmaur danner små kolonier under bark av tørre greiner på eik og andre trær. I Norge er arten kjent fra noen varme edelløvskogsområder på Østlandet. Arten er svært vanskelig å skille fra småsmalmaur.

Kjennetegn

Arbeider av eikesmalmaur Leptothorax gredleri, fra siden.

Dronning av eikesmalmaur Leptothorax gredleri, fra siden.

Hann av eikesmalmaur Leptothorax gredleri, fra siden.

Eikesmalmaur Leptothorax gredleri er svært lik småsmalmaur, men skilles på at ryggtaggene er litt mer opprette og at petiolen er mer spiss på toppen sett fra siden. Arbeiderne har en nokså jevn oransjebrun farge, men hodet og bakkroppen er ofte noe mørkere. Antennene har 11 ledd og er lyse med mørk klubbe. Beina er helt lyse uten utstående behåring. Pannelistene er rette eller svakt bøyde i framkant. Munnskjoldet er glatt og glinsende, mens hodet har ellers gjennomgående langsgående rilleskulptur. Mellomkroppen sett fra siden har en forsenkning i bakre del. Ryggtaggene er relativt korte og peker skrått bakover i en vinkel på ca. 20 grader i forhold til ryggplanet. Bakkroppen er jevnt brun ned spredt behåring. Dronningene ligner arbeiderne men er gjennomgående mørkere på mellomryggen. Ryggtaggene er noe kortere og kraftigere enn hos arbeiderne og peker på samme måte skrått bakover.

Hannen er gjennomgående mørkt brune med noe lysere bein. Antennene har 12 ledd. Vingene er blanke med lite synlige ribber.

Lengde: arbeider, 2,5–3 mm; dronning, 3,5–4 mm; hann, 3,5–4 mm.

Utbredelse

Eikesmalmaur er kun kjent fra Europa og finnes fra sørlige deler av Skandinavia til nordlige deler av Italia og Hellas.

I Norge er arten rapportert relativt nylig (Ødegaard 2013) og er kjent fra noen få edelløvskogsområder på Østlandet fra Akershus til Aust-Agder. Funnene i Oslo-området representerer verdens nordligste forekomster av arten.

Fra Sverige foreligger også en del funn fra sydvestlige deler av landet. Arten er trolig en del oversett på grunn av at den er vanskelig å skille fra småsmalmaur.

Levesett

Eikesmalmaur er en relativt sjelden skogsart og danner små kolonier, gjerne i tørre kvister av eik eller andre løvtrær som ligger soleksponert på bakken. Fra utlandet er det også kjent at arten kan etablere seg i furu. Arten trives særlig godt i ved som ligger i rasmark eller på nakent berg der temperaturen blir høy om sommeren. Den kan benytte både tykke greiner og svært tynne greiner ned til 1 cm i diameter.

Samfunnet er lite og består av fra ca. 50 arbeidere og ei dronning (monogyn).

Eikesmalmaur er trolig som sine nærmeste slektninger hovedsakelig rovdyr på små invertebrater som spretthaler og midd, men kan også hente nektar fra planter.

Svermingen foregår som regel i løpet av perioden fra midten av juli til midt i august.

Forvekslingsarter

Arten er svært vanskelig å skille fra den langt mer vanlige arten småsmalmaur Leptothorax muscorum. Både hos arbeidere og dronningen peker ryggtaggene noe skrått oppover, mens hos småsmalmaur er ryggtaggene noe slankere og peker nesten rett bakover. Petiolen sett fra siden er nesten spiss på toppen og mer rett nedadgående langs bakkanten slik at den får en tilnærmet jevn trekantform. Hos småsmalmaur er bakkanten mer S-formet innsvingt slik at toppen blir mer flat. Munnskjoldet er glinsende i midten mens det hos småsmalmaur av og til har svak struktur.

Eikesmalmaur skilles fra andre arter i slekta på at beinbehåringen ikke er utstående. Fra dvergmaur Temnothorax skilles smalmaur på at antennene har 11 og 12 ledd hos henholdsvis arbeidere/dronninger og hanner, og ikke tilsvarende 12 og 13 ledd som hos dvergmaur.

Eikesmalmaur Leptothorax gredleri forekommer ofte i tørr død ved som ligger i rasmark. Toverud, Lier i Buskerud.