Svartflekksmyger
Carterocephalus silvicola
Vingespenn
23–26 mm.
Kjennetegn
Hos hannen er framvingen gul med svarte flekker, mens bakvingen er gul med mer eller mindre utbredte mørke tegninger, spesielt ved bakkanten. Hos hunnen er de mørke tegningene mer dominerende: Framvingekanten er bredt mørkebrun, av og til med en rekke små, skarpt avtegnede gule flekker, og de øvrige mørke tegningene flyter delvis sammen. Bakvingen er mørkebrun med runde gule flekker. Hunnen til svartflekksmyger kan forveksles med gulflekksmyger, men skilles ved at det gule båndet innenfor framvingekanten ikke er brutt opp.
Totalutbredelse
Nord-Europa inkludert Baltikum, Nord-Tyskland, Nord-Polen og østover til Amur og Kamtsjatka i Øst-Sibir.
Utbredelse i Norge
Funnet spredt fra indre Østfold i sør nord til Sørfold i Nordland. Generelt svært sjelden, men det finnes gode bestander i sørlige del av Hedmark og i Saltdalen. I senere år (fra og med cirka 2010) later arten til å ha blitt mer tallrik.
Unge stadier
Larven lever på faks (Bromus), myskegras (Milium), kamgras (Cynosorus) og sannsynligvis andre gressarter. Den spinner et rør av gress der den også overvintrer.
Flyvetid
Primo juni - primo juli.
Økologi
På små, lett fuktige skoglysninger, skogbryn mot myr, fuktige veikanter, elvebredder og strender.