Stormaneter
Scyphozoa

• Innhold
• Kunnskapsgrunnlaget
• Avgrensninger og definisjoner
• Antall rødlistearter 
• Endringer fra 2010 til 2015
• Ekspertkomité
• Referanser

Stormaneter (klasse Scyphozoa) er en klasse under rekken nesledyr (Cnidaria). Til denne gruppen hører godt kjente arter som glassmanet og brennmanet, men også mindre vanlig forekommende arter som kompassmanet og lungemanet. De fleste artene har en livssyklus som veksler mellom to helt ulike former: en manet (meduse) som lever fritt i vannmassene, og en polypp som sitter festet på bunnen. Medusen hos stormanetene er blant de største formene av marint plankton, dvs. organismer med liten svømmeevne og som driver omkring med strøm. Hos våre vanlige arter er den frittsvømmende maneten et sommerstadium som opptrer fra tidlig vår og dør ned på høsten. Polyppene kan være flerårige og fungerer som overvintringsstadium. Noen arter har ikke bunnlevende polyppstadium, men lever fritt i vannmassene gjennom hele livssyklusen, som kronemanet Periphylla periphylla og Pelagia noctiluca. I dagligtale brukes begrepet maneter om frittsvømmende stadier også fra andre grupper av nesledyr. Dette gjelder for eksempel såkalte småmaneter (klasse Hydrozoa), som er meduse til bunnlevende hydroider, og kolonimaneter hvor mange maneter henger sammen i kjeder. Alle norske arter av maneter er marine.

Hos stormaneter dannes nye maneter fra polyppene hver vår. Hver polypp kan produsere et stort antall meduser. Dette medfører at det kan være store variasjoner fra år til år i mengde og forekomst av maneter i vannmassene, alt ettersom hvor gode betingelsene har vært når de nye manetene dannes. Manetene kan spres vidt omkring med strøm og har generelt vid utbredelse.

Glassmaneten har i senere år hatt nedgang langs kysten av Skagerrak, men den er tallrik i nordlige havområder. For norske havområder under ett vurderes derfor bestanden som god. Årsaker til nedgangen i Skagerrak er ikke kjent, men kan være relatert til biologiske forhold eller faktorer som virker inn på polyppstadiet, f.eks. predasjon og tetthetsavhengig vekst (Hosia mfl. 2014). Trusselfaktorene for manetene er lite kjent, men det er antatt at endringer i temperaturforhold og strømsystemer, som følge av klimaendringer, kan virke negativt. Manetene vil også påvirkes av endringer i produksjon og sammensetning av dyreplankton i vannmassene, men dette kan ha både positive og negative virkninger. 

Kunnskapsgrunnlaget

Kunnskapen om stormaneter i norske farvann har økt i senere år. Informasjon om stormaneter hentes både fra nyere undersøkelser, permanente tidsserier (glassmanet, brennmanet) og enkeltobservasjoner.

Tidsserier på glassmanet og brennmanet foreligger fra forskningsstasjonen i Flødevigen ved Arendal fra og med 1992 (Hosia mfl. 2014). Serien er basert på daglige observasjoner fra land der antall individer innenfor et bestemt sjøareal registreres. En lengre tidsserie med enkeltobservasjoner fra 1919 foreligger også fra Skagerrakkysten basert på prøvetaking med strandnot ved faste lokaliteter på strekningen Oslofjord-Kristiansand (Grønås 2014). I Barentshavet blir bifangst av uspesifiserte stormaneter (sannsynligvis mest brennmaneter) registrert ved årlige undersøkelser av fiskeyngel (Eriksen mfl. 2012). Informasjon om utbredelse og forekomst av kronemaneten er basert på undersøkelser og overvåking foretatt av NTNU (Jelmert mfl. 2010). Enkeltobservasjoner av sjeldne gjester (for eksempel kompassmanet og lungemanet) er basert på rapporteringer fra publikum og media. 

Avgrensninger og definisjoner

Vurderingene for Rødlista omfatter kystsonen omkring fastlandet av Norge og havområdene i norsk økonomisk sone. Innenfor dette området er det kjent åtte arter av stormaneter (Scyphozoa). Tre av disse er sydlige arter som opptrer regelmessig om høsten med innstrømming av varmt vann fra sør. Disse klarer ikke å overvintre og blir derfor kategorisert som tilfeldige gjester (kategori ikke egnet NA).

Vurderingene er foretatt på basis av kjent eller antatt utvikling i artenes bestand eller forekomst over en litt lengre tidsperiode. For stormaneter innebærer det en utfordring å fastsette bestandsstørrelse og generasjonslengde fordi den bunnlevende polyppen, som er flerårig, er et rent vegetativt stadium, mens selve manetene (medusene), som er ettårige, er den reproduktive formen. IUCNs regler sier at bestandsstørrelse skal fastsettes på basis av kjønnsmodne individer, mens generasjonslengde er gjennomsnittlig alder for kjønnsmodne individ. Kunnskap om utviklingstid og alder hos maneter er svært mangelfull. Hos de vanlige stormanetene (glassmanet, brennmanet) finnes ofte 1-2 bestandstopper per år av medusestadiet. Basert på tidligere studier (Gröndahl 1988, Lucas 2001) kan det antas at hele livssyklusen fra befruktet egg via vegetativt polyppstadium og videre til kjønnsmoden meduse er ca 1 år. Livslengde for polyppene er ukjent. For kronemaneten, som ikke har polyppstadium, er utviklingstiden fra egg til kjønnsmoden meduse ukjent (Jarms mfl. 2002). 

Alle data og registreringer er foretatt for forekomst av medusene. For glassmanet og brennmanet er det svært store variasjoner i årlige forekomster. Det bidrar ytterligere til variasjonen at manetene driver omkring med strøm som stadig skifter i retning og styrke. Manetene kan derved samles opp eller transporteres bort fra lokalitetene hvor tellinger finner sted. Det er derfor bare på basis av lengre tidsserier det er mulig å avgjøre om det er endringer i bestanden. 

Antall rødlistearter 

Ingen maneter er rødlistet, og alle de vurderte artene ble plassert i kategori livskraftig LC. 

Endringer fra 2010 til 2015

Manetene er vurdert for første gang ved foreliggende rødliste.

Ekspertkomité

Manetene er behandlet av ekspertkomitéen for svamper og nesledyr som består av Eivind Oug (leder), Pål Buhl Mortensen og Hans Tore Rapp. Grunnlagsdata for vurderingene er fremskaffet av Tone Falkenhaug og Aino Hosia. Vurderingene er gjort av Eivind Oug i samråd med Tone Falkenhaug. 

Referanser

Eriksen E, Prozorkevich D, Trofimov A, Howell D (2012) Biomass of scyphozoan jellyfish, and its spatial association with 0-group fish in the barents sea. PLoS ONE 7: e33050

Gröndahl F (1988) A comparative ecological study on the scyphozoans Aurelia aurita, Cyanea capillata and C. lamarckii in the Gullmar Fjord, western Sweden, 1982 to 1986. Marine Biology 97: 541–550

Grønås A (2014) Spatio-temporal variations in abundance of jellyfish along the Skagerrak coast. Bachelor oppgave i biologi. Universitetet i Agder

Hosia A, Falkenhaug T, Naustvoll LJ (2014) Trends in abundance and phenology of Aurelia aurita and Cyanea spp. at a Skagerrak location, 1992−2011. Marine Ecology Progress Series 498: 103-115

Jarms G, Tiemann H, Bamstedt U (2002) Development and biology of Periphylla periphylla (Scyphozoa: Coronatae) in a Norwegian fjord. Marine Biology 141: 647-657

Jelmert A, Kristiansen A, Mork K, Kverndal A-I, Albriktsen A (2010) Sluttrapport: Maneter- fra problem til ressurs. SINTEF, Havforskningsinstituttet, Norges Fiskarlag og NTNU

Lucas CH (2001) Reproduction and life history strategies of the common jellyfish, Aurelia aurita, in relation to its ambient environment. Hydrobiologia 451: 229–24