Øygardsmose
Glyphomitrium daviesii
Øygardsmose er en liten art som er knyttet til åpne berg på ytterkysten av Vestlandet. De små tuene er nokså anonyme som sterile, men om man finner modne sporehus vil man se at de har korte og rett utstående eller svakt tilbakebøyde peristomtenner.
- Innhold
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Økologi
- Utbredelse
Kjennetegn
Øygardsmose vokser i opptil én centimeter høye, grønne til mørkt grønne, tette, små tuer. Bladene har en oval basis og smalner gradvis av til en lang spiss. Bladene er opprette til utsperrete, 1–2 mm lange, og kruser seg i tørr tilstand. Bladnerven er enkel og når ut i bladspissen. Sporofytter forekommer nokså vanlig. Sporehusene er kort urneformete og sitter på en relativt kort stilk. Peristomet består av 16 tenner som sitter i 8 sammenvokste par. Peristomtennene er lyse og enten utstående eller tilbakebøyde. Sporene er 40–50 µm.
Forvekslingsarter
Med velutviklede sporofytter er det ingen aktuelle forvekslingsarter, men sterile tuer er svært utfordrende å bestemme da det er en lang rekke andre små, tuedannende arter på berg som kan ligne.
Økologi
Øygardsmose er knyttet til knauser og blokker langs kysten av Vestlandet. De fleste funnene er gjort i åpne områder helt nede ved sjøen på nordvendte og humide lokaliteter. Noen få funn er også gjort i skog, men da har det vært svært små populasjoner. Den virker å foretrekke intermediær til litt rikere berggrunn.
Utbredelse
Arten finnes langs kysten fra vest i Agder og nord til Trøndelag. Den øvrige utbredelsen omfatter Storbritannia, Færøyene, Island og Asorene.