Rød sumpmarihøne
Coccidula rufa
Rød sumpmarihøne er en svært vanlig art i våtmarksområder på Østlandet og langs kysten til Trøndelag. Arten er lett å kjenne igjen blant marihønene gjennom påfallende parallell kroppsform, lange antenner og ensfarget rød farge.
Kjennetegn
Voksne: Grunnfarge på hodet, pronotum og dekkvingene brunlig rød. Hele kroppen er ensfarget uten flekker, men mørke individer kan ha diffust mørkere parti midt på pronotum. Hele kroppen er dekt med tett lys, kort og svakt oppstående behåring. Dekkvingene har punktur i to størrelser hvorav den grove punkturen danner uregelmessige punktrekker. Kroppsformen er uvanlig smal og parallell til marihøne å være. Bein og antenner er rødgule og antennene er påfallende lange. Lengde: 2,5–3,5 mm.
Larve: Ensfarget mørk grå eller brun. Tuberklene er lite utpreget. Larven kan minne litt om en liten bløtvingelarve. Beina er lysebrune med mørkere knær.
Utbredelse
Rød sumpmarihøne er en svært vanlig art i Norge, men er begrenset utbredt til Østlandsområdet og kystnære områder på Sør- og Vestlandet nord til og med Trøndelag. Den er vidt utbredt ellers i Norden og Europa. Den finnes også i Nord-Afrika, og østover i Asia til Kasakhstan, Mongolia og østlige deler av Sibir.
Levesett
Rød sumpmarihøne er vanlig i en rekke naturtyper, men prefererer vannkanter, våtmarksområder og strandenger, men også sanddyner og elvebredder. Den lever av bladlus og finnes helst i grasvegetasjon, men av og til også i vier og orekratt. De voksne overvintrer i strøfallet.
Forvekslingsarter
Rød sumpmarihøne er enkel å skille fra andre marihøner med sin parallelle kroppsform og de lange antennene. Disse karakterene deler den kun med flekket sumpmarihøne Coccidula scutellata, men denne har tydelige svarte flekker på dekkvingene, mens rød sumpmarihøne er ensfarget rød. Med den særegne kroppsformen og lille størrelsen er kanskje risikoen større for å forveksle den med biller av andre familier som for eksempel Byturidae (bringebærbiller) og enkelte Nitidulidae (glansbiller).