Ospelundmose vokser i tette matter på steiner, blokker, klipper, nederst på trestammer eller rett på bakken i ulike fuktige og litt rikere skogmiljøer. Bladene er mer tiltrykt mot stengelen enn hos mange andre arter i slekta.

Kjennetegn

Ospelundmose vokser i grønne eller gulgrønne eller av og til i grønnbrune matter. Skuddene er ofte 2–5 cm lange med uregelmessig fjærliknende forgreining. Greinene er trinne i fuktig tilstand og rake eller svakt bøyde i tørr tilstand. Stengelbladene er tiltrykte eller svakt utsperret fra stengelen, skålformete med en rett eller svakt bøyd spiss. Bladene er ovalt, langt triangulære og smalner gradvis inn til en smal spiss. Bladnerven er lang og enkel og når vanligvis helt ut i bladspissen. Bladkanten på både stengelbladene og greinbladene er fint til tydelig tannet. Cellene er 6–9,5 x 23–75 µm.  Hjørnecellegruppene er avlangt triangulære og når helt eller nesten frem til bladnerven. De er diffust avgrenset fra øvrige celler. Hjørnecellene er kvadratiske eller kort rektangulære og noe tykkveggete. Kapselskaftet er vanligvis knudrete.

Økologi

Ospelundmose vokser på mange ulike typer stein og vedsubstrat på fuktige eller vekselfuktige steder i skog eller mer åpne områder. Den er hyppigst i kalkrike miljøer, og den kan av og til dominere på steiner og blokker i skogbunnen.

Utbredelse

Arten er utbredt i hele landet nord til Finnmark, men trolig aller mest hyppig i kalkområder i lavlandet i Sør-Norge.

Forvekslingsarter

Bladene er mer langsmale og tiltrykt mot stengelen enn hos andre arter i slekta.