Bekkelundmose vokser i tette matter på steiner eller berg som oversvømmes eller er periodevis fuktige. Den trives best i åpne og solrike miljøer og finnes ofte i store mengder langs elver og bekker i store deler av landet.

Kjennetegn

Bekkelundmose vokser i grønne til gule, brune eller ofte kopperfargete matter der det er mye sol. Skuddene er ofte 2–6 cm lange med uregelmessig fjærliknende forgreining. Greinene er trinne i fuktig tilstand og rette eller svakt bøyde i tørr tilstand. Greinene kan ofte stikke litt opp fra substratet. Stengelbladene er utsperret fra stengelen, skålformete med en rett eller svakt bøyd spiss. Bladene er ovalt triangulære og smalner gradvis inn til en smal spiss. Bladnerven er lang og enkel og når vanligvis ½–¾ opp i bladet. Bladkanten på både stengelbladene og greinbladene er tydelig tannet, men ofte noe kraftigere tenner på greinbladene. Cellene er 5–8,5 x 30–94 µm.  Hjørnecellegruppene er avlangt triangulære og når helt eller nesten frem til bladnerven. Hjørnecellene er tykkveggete, kvadratiske eller kort rektangulære og brune eller oransjefarget. Kapselskaftet er vanligvis knudrete. Arten kan minne om ospelundmose, men sistnevnte har lengre nerve og vokser ofte i noe tørre miljøer.

Økologi

Bekkelundmose finnes i miljøer som periodevis er oversvømmet eller overrislet, den den vokser på steiner, blokker, bergvegger eller røtter. Den er ikke veldig kalkkrevende, men unngår, i likhet med de andre artene i slekta, de sureste voksestedene.

Utbredelse

Arten er utbredt i hele landet nord til Finnmark.

Forvekslingsarter

Bekkelundmose er karakteristisk med sin gulgrønne til gulbrune farge. Den korte bladnerven skiller den fra ospelundmose.