Mange fremmede arter er allerede på plass i Norge, og er klare til å ta steget ut i norsk natur. Dette kan være arter som foreløpig har sitt hjem innendørs.

Fremmede arter som lever godt innendørs, har ulik evne til å klare seg utendørs. Det kan bare være et tidsspørsmål før en del av dem etablerer seg i norsk natur. Dette gjelder både arter som stadig blir innført til Norge, og arter som alt er på plass her.

Jevn strøm av insekter til Norge

En rekke insektarter blir innført til Norge som blindpassasjerer med ulike handelsvarer eller med annet reisegods. Disse blir ofte først funnet innendørs. Folkehelseinstituttets database over innrapporterte tilfeller i perioden 1994-2018, viser at mer enn 300 slike innendørsarter rapporteres jevnlig fra Norge. I tillegg kommer en rekke tilfeldige arter som kun er introdusert én eller et fåtall ganger. For disse er dørstokken som må krysses før de blir en fremmed art i norsk natur, grensen mellom innendørs og utendørs i Norge.

Insekter innendørs - en sammensatt gruppe

Insekter som bare er funnet innendørs kan være svært ulike med hensyn til reproduksjonsbiologi, invasjonspotensial og historikk. Mange har ingen mulighet til å reprodusere hos oss, verken inne eller ute. Andre kan reprodusere i mediet de er introdusert i, og således fullføre noen generasjoner også utendørs, men de vil ikke klare å etablere seg. En tredje gruppe er de som reproduserer jevnlig innendørs, men som aldri vil klare overvintring i norsk natur. Disse er ofte avhengige av introduksjoner av nye individer for å opprettholde bestander i Norge over tid. Noen innendørsarter er imidlertid mindre krevende og kan forekomme utendørs sommerstid. De sprer seg på denne måten fra hus til hus og opprettholder bestandene ved å reprodusere innendørs. Noen av disse mistenkes også å kunne reprodusere utendørs, f.eks. vepsebolklanner Reesa vespulae. Slike innendørsarter kan betraktes som dørstokkarter og er risikovurdert.

Noen tar steget helt ut

Mange av insektene som lever innendørs kan trolig reprodusere utendørs. De fleste har en lang historie i Norge som ofte strekker seg tilbake til før 1800. Dette gjelder f.eks. noen arter tyvbiller Ptininae, museumsbille Anthrenus museorum og fleskebille Dermestes lardarius. Andre arter har tatt steget helt ut og etablert seg utendørs. Mange billearter som normalt finnes i tilknytning til muggsopper innendørs og i kjellere (familiene Cryptophagidae og Latridiidae), er eksempler på etablerte fremmede arter fordi de finnes i lignende miljøer i naturen, f.eks. i råtnende plantedeler eller hule trær.

Argentinamaur Linepithema humile er en dørstokkart vurdert å kunne utgjøre høy risiko HI.