T32-C-13 intermediær tørreng med mindre hevdpreg 1:5000
Karakteriseres av ekstensivt hevdpreg med moderat intensitet. De forekommer på relativt kalkfattig (intermediær) og tørr mark. Dette er ofte tresatte enger, eller åpne enger i kantsoner mot innmark. De har gjerne relativt lavvokst vegetasjon, men enkelte høyvokste arter forekommer. Vegetasjonen er preget av tørketålende graminider og urter, med innslag av skogsarter. Stedvis forekommer velutviklet bunnsjikt med tørketålende moser og lav.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
Økologisk karakteristikk
Artssammensetning i intermediær tørreng med mindre hevdpreg består av lite kalkkrevendearter på tørkeutsatt, grunnlendt mark og på sand- og grusavsetninger. Forekommer som hagemark, åkerholmer og andre kantsoner mot innmark, og på andre grunnlendte og tørkeutsatte steder med sporadisk bruk og som fra tid til annen ryddes for busker og trær. Spredte forekomster av lyngarter og andre skogsarter (karplanter og moser) indikerer lavere hevdpreg og/eller redusert bruk. Noe kalkkrevende arter som rødsvingel, engrapp, tiriltunge, hårsveve og firkantperikum skiller typen fra kalkfattige typer, mens mer kalkkrevende arter mangler. Informasjon om tidligere skjøtsel og gamle flybilder er nyttig for identifisering av gjengrodde enger.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Forekommer først og fremst på konvekse og opplendte terreng-former. Tre- og buskdekte enger kan være vanskelig å skille fra hei og skog. Flyfoto: Oftest lyst grønn farge som varierer med bruken. Fuktigere partier mørkere grønne, tråkkutsatte og tørre partier lyst brune. Einer trer tydelig fram med mørk grønnbrun farge. Tekstur ofte svært jevn, men tuer gir karakter-istisk tekstur. Tekstur og farge varierer lite innen regioner, styres av dominansforholdene i tresjiktet.
Utbredelse og regional fordeling
Vanlig i hele landet (BN-LA; O3-OC).
