T32-C-6 intermediær eng med svakt preg av gjødsling 1:5000
Karakteriseres av et ekstensivt hevdpreg med svakt preg av gjødsling, og forekommer på frisk nokså kalkfattig (intermediær) mark. Engene har gjerne et middels høyt til høyt feltsjikt dominert av grasarter og urter som tåler litt gjødsling. De forekommer som åpne til spredt tresatte enger (lauvenger eller hagemarker) og som kantsoner; som tidligere slåttemark og som beitemark. I slåttemark er artene jevnt fordelt, i beitemark opptrer artene mer klumpvis. Gjengroingsstadier har grasdominans, etter hvert kommer einer og ulike treslag inn
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
Økologisk karakteristikk
T32-C-6 er preget av lang tids bruk som beite- eller slåtte/beitemark. Engene er ofte rydda for stein, særlig slåtteeng. Svak gjødselspåvirkning vises gjerne ved innslag av nitrofile arter, som hvitkløver, hundegras, bakkesoleie, krypsoleie og engsyre. På relativt harde bergarter og frisk til fuktig mark med en viss jorddybde. Artssammensetning med forekomst av litt kalkkrevende arter skiller fra kalkfattig eng, men sterkt kalkkarevende arter mangler. Informasjon om tidligere skjøtsel og gamle flybilder er nyttig for identifisering av gjengrodde enger.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Forekomme i alle terrengposisjoner, vanlig i flate til hellende terreng, i forsenkninger mm. Tre- og buskdekte enger kan være vanskelig å skille fra hei og skog. Flyfoto: Oftest middels til mørk grønn fargesom mørkner med økende fuktighet. Farge varierer etter bruken. Tekstur og farge varierer lite innen regioner. Steinhauger, trær og busker framtrer tydelig. Tuer gir tydelig tekstur i flyfoto med høy teknisk kvalitet.
Utbredelse og regional fordeling
Vanlig engtype, finnes over størstedelen av landet (BN-LA; O3-C1).
