T14-C-2 kalkrik rabbe
Middels til svært artsrikt feltsikt dominert av krypende lyngarter, og et lavt feltsjikt med graminider og spredte urter. Bunnsjikt er velutviklet og dominert av lyse lav i matter som kan fragmenteres ved sterk vinderosjon. Moser kan finnes.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
Økologisk karakteristikk
På kalkrikevindeksponerte rabber som vanligvis mangler eller har et tynt og ustabilt snødekke om vinteren og derfor lang vekstsesong. Utsatt for vind og uttørking samt store temperaturvekslinger. På sterkt eksponerte rabber kan vegetasjonsdekket slites i stykker, slik at mineraljord blir liggende i dagen (deflasjonsrabbe). Finnes øverst i rabbe-snøleiegradienten, men trinnene langs gradienten kan fordele seg annerledes i ufullstendige terrengprofiler. Kjennetegnes ved arter som både er snøskyende og kalkkrevende. I mellomalpin bioklimatisk sone får rabbene økt innslag av snøleiearter. Reinrose er en typisk art. De såkalte «vindlavene», først og fremst rabbeskjegg, gulskinn og gulskjerpe, dominerer vanligvis i bunnsjiket, men i oseaniske områder kan heigråmose inngå som vanlig eller mengdeart.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Rabber finnes på konvekse terrengformer – fjelltopper, koller, rygger og svakt konvekse skråninger der vinden får godt tak. Kan ses som lyser farger på flyfoto.
Utbredelse og regional fordeling
LA-MB, O2-C1. I hele fjellkjeden utenom kystseksjonen med kalkrike bergarter og løsmasser, mest i LA og nedre deler av MB. Naturtypen viser stor regional floristisk variasjon knyttet til gradienter i oseanitet/kontinentalitet og nord/syd beliggenhet. De sentrale fjellområdene i Sør-Norge og i Nord-Norge inneholder flest sjeldne, kalkkrevende fjellarter.