T3-C-5 intermediær fjell-lynghei
Feltsjikt i intermediær fjell-lynghei består av lyng, dvergbjørk og lite til middels næringskrevende urter og gras. Bunnsjiktet er mose-dominert bunnsjikt med innslag av lav.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Viktigste forvekslingstyper
Økologisk karakteristikk
På middels kalkrik, mark med podsolprofil, ofte på store, svakt hellende flater med stabilt og tykt snødekke. Forekommer i LA i øvre og til dels midtre deler av rabbe-snøleiegradienten. Grenser nedad mot leside, og oppover mot lavhei og rabb. Snødekket gir god beskyttelse mot vindslitasje og lave temperaturer. Jordsmonnet er sjelden frosset og normalt ikke utsatt for jordflyt (solifluksjon). Snøen smelter tidligere ut enn T3-C-4 (mai/juni) og gir relativt god markfuktighet og lang vekstsesong. Typen er mer tørkeutsatt enn T3-C-4, med innslag av tørketolerante arter. Lavvokst einer, dvergbjørk og sølvvier er vanlig. Vegetasjonens høyde reflekterer snødybden, da skudd som stikker opp av snøen utsettes for vind, frost og tørke. I sentrale deler av Østlandet dominert av dvergbjørk, som i oseaniske fjell erstattes av viere. Skilles fra kalkfattig fjell-lynghei ved innslag av noe mer kalkkrevende arter.
Utbredelse og regional fordeling
LA, O3-C1. I hele landet.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Svakt hellende terreng.