T4-C-3 lågurtskog
Lågurtskog er oftest skyggefulle skoger preget av urter og gras. Skogbunnen har varierende mosedekning av delvis mer krevende arter, og god bonitet med tett tresjikt og lite lys kan ofte begrense undervegetasjonen, slik at deler av skogbunnen er et rent barnålteppe eller dekket av løvstrø. Arealmessig viktigst er granskog, med sparsomt innslag av boreale løvtrær. I boreonemoral sone også representert ved edelløvskog, mens bjørkeskog dominerer store arealer i nordboreal sone og landsdeler utenfor granas utbredelsesområde. Der kan også furu være dominant.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
Arealmessig viktigst er granskog, med sparsomt innslag av boreale lauvtrær. I BN også representert ved edellauvskog, mens bjørkeskog dominerer store arealer i NB og landsdeler utenfor granas utbredelsesområde. Der kan også furu være dominant.
Økologisk karakteristikk
Typen kan være relativt artsrik, gras- og urterik, men innslag av blåbær, mer spredt tyttebær. Skilles fra svak lågurtskog ved forekomst av lågurtindikatorer, og en klassisk skilleart er blåveis. Forekommer på kalkrik berggrunn, ulike eksposisjons- og helningsforhold. Bunnskikt dominert av store skogsmoser, bl.a. blanksigd og moldmoser og fagermoser. Jordsmonnet er kjennetegnet av et brunjordsprofil som holder en relativt stabil, frisk fuktighet.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Forekommer i alle terrengposisjoner, men mer frekvent i flatt, jevnt hellende eller konkave terrengposisjoner enn opplendte, ofte grunnlendte parti. FF: Dominerende treslag og tresjiktstetthet styrende for gjenkjenning i flyfoto, tekstur varierende. Mørkt grønn i granskog, lys grønn i løvskog, grønn-grå i furuskog. Lysere grønn farge i skogglenner (ikke i skygge) i flyfoto. Tekstur og farge ofte konsistent innen regioner.
Utbredelse og regional fordeling
BN–NB over hele landet. Utbredt type.
