T4-C-9 lyngskog
Lyngskog er oftest halvåpne skoger hvor røsslyng gjerne spiller en svært viktig rolle. Bunnsjiktet er dominert av reinlaver i de mest kontinentale strøkene; andelen moser øker mot mer oseaniske strøk. Furu er det dominerende treslaget i mesteparten av landet. I boreonemoral sone, særlig på Sørlandet, kan også eik være et viktig innslag. Innenfor granas utbredelsesområde er dette en barblandingsskog, som varierer fra grandominans med konstant innslag av furu til mer likeverdig blanding av de to. Utviklet som furu- og/eller bjørkeskog utenfor granas utbredelsesområde, som ren bjørkeskog opp mot fjellet.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
I BN, særlig på Sørlandet, kan også eik være et viktig innslag. I NB er T4-C-9 oftest en fjellbjørkeskog. Innenfor granas utbredelsesområde er grana vanlig, men forekommer oftest som små og saktevoksende individer.
Økologisk karakteristikk
Feltsjiktet typisk dominert av nøysomme og tørketolerante arter, i tillegg til røsslyng også bærlyng-arter. Furumose er ofte viktigste moseart og kan dominere på veldrenert mark, mens furutorvmose er viktigste dominant på fuktmark. Heigråmose spiller stor rolle og er dominerende mengdeart i oseaniske strøk. Lys og grå reinlav er karakteristiske innslag i bunnsjiktet. Kartleggingsenheten er knyttet til kalkfattig og tørkeutsatt grunn. Jordprofilet er et podsolprofil, men på mark med tynt jordsmonn utvikles ikke noen karakteristisk jordprofil. Kan dekke store arealer på elve- og breelvavsetninger ("furumoer").
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Opptrer under ulike eksposisjons- og helningsforhold, men særlig på veldrenerte flater, rygger og toppområder. Farge varierer avhengig av dominerende treslag og tresjiktstetthet. Furudominans i tresjiktet gir olivengrønn farge, oftest med brun til mørkere grønnbrun farge i glenner. Ved høyere innslag av heigråmose (O2-O3) eller lyse lavarter får kartleggingsenheten en mer grålig farge. Tekstur ofte varierende. Tekstur og farge ofte konsistent innen og mellom regioner gitt sammenliknbare dominansforhold i tre- og bunnsjikt.
Utbredelse og regional fordeling
BN–NB. Over hele landet; lyngskog er en av de mest utbredte grunntypene i skog.