1. Natur i Norge
  2. Kartlegging
  3. Terrestrisk kartlegging
  4. Utvalgte variabler fra beskrivelsessystemet
  5. Tilstandsvariabler

Kystlyngheias utviklingsfaser

Publisert Sist endret

Det som skal registreres er arealandelen innenfor et polygon eller annet utfigurert natur(type)område med kystlynghei, her kalt ‘observasjonsenheten’, i hver av de fire utviklingsfasene av kystlynghei.

Variabelstruktur

7JB-KU-PI Pionérfase.

7JB-KU-PI Pionérfase

Første stadium etter brenning; begynnende regenerering av lyng; sterkt innslag av pionérmoser (varighet inntil ca. 5 år)
7JB-KU-BY Byggefase.

7JB-KU-BY Byggefase

Fase der en artssammensetning typisk for kystlynghei re-etableres; (røss)lyngen er i aktiv vekst med rikelig blomstring; pionérmoser avtar i mengde; avslutningen av byggefasen inntreffer når lyng (og øvrig vegetasjon) når full dekning (ca. 3– 12 år etter brenning)

7JB-KU-MO Moden fase

Fase der lyngens veksthastighet avtar, mengden av sideskudd øker og det er begynnende tegn til at sentrum av lyngklonene åpner seg (ca. 10–25 år etter brenning); tradisjonell lyngheiskjøtsel innebærer avsviing tidlig i denne fasen.

7JB-KU-DE Degenereringsfase

Fase der lyngen har fått tjukke, lange greiner og sentrum av mange lyngklonene har åpnet seg; feltsjiktsdekningen avtar (20 år eller lengre siden siste brenning), samt gjenvekstsuksesjonstrinn preget av framskreden degenerering av lyng.

Utfyllende forklaring

Tradisjonell bruk av kystlynghei innebar avsviing (lyngbrenning) på et tidspunkt der røsslyng Calluna vulgaris (evt. andre lyngarter som krekling Empetrum nigrum og klokkelyng Erica tetralix) nådde maksimal veksthastighet og fôrverdien begynte å avta, dvs. moden fase (7JB–KU–MO). Avsviing starter et forutsigbart suksesjonsforløp der kystlyngheia først gjennomgår en pionérfase (7JB–KU–PI), deretter en byggefase (7JB–KU–BY) og så på ny kommer i moden fase (7JB–KU–MO).

Degenereringsfase (7JB–KU–DE) inntreffer når kystlyngheia ikke lenger er i aktiv bruk, og utgjør kystlyngheias brakkleggingsfase (7RA–SJ∙2) og tidlige gjenvekstsuksesjonsfase (7RA–SJ∙3). Når kystlyngheia har fått et dominerende busk- og/eller tresjikt (og kommet inn i sein gjenvekstsuksesjonsfase; 7RA–SJ∙4), er ikke lenger kystlyngheias utviklingfaser (7JB–KU) relevant for å beskrive tilstanden.

Fordi et kystlyngheilandskap i tradisjonell bruk inneholder pionér-, bygge- og moden fase i veksling innenfor det som normalt skal kartlegges som ett polygon, er kystlyngheias utviklingsfaser (7JB–KU) utformet som en sammensatt variabel der arealandelen av hver fase angis separat, som enkeltvariabler.