Reipknausing
Grimmia funalis
Reipknausing vokser ofte i små tuer med karakteristisk varierende lengde på den fargeløse hårspissen. Hunnbladene har mye lengre hårspiss enn vanlige blader. Arten er vanlig i fjellet, men finnes også i lavlandet.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Reipknausing vokser som oftest i svært tette, ganske små og grågrønne tuer, av og til med partier med rødbrun farge. Bladene er tett tiltrykt i tørr tilstand, noe som gjør at skuddene blir veldig smale, smalere enn på andre knausinger. I tillegg er bladene noe skrudd rundt stammen på spiralliknende vis. Bladene har tydelig kjøl og bladkanten er delvis tilbakebøyd. Bladplaten er 1 cellelag tykk, men kanten er ofte tykkere. Sporofytter forekommer sjelden.
Økologi
Reipknausing vokser ofte i halvskygge i skoglandskapet eller på nokså tørre og eksponerte berg i fjellet. Den er stort sett knyttet til nokså sur berggrunn, men er også funnet på rikere bergarter.
Utbredelse
Arten er funnet i store deler av landet nord til Alta, men er sjelden i lavlandet på Sør- og Østlandet.
Forvekslingsarter
Reipknausing kan likne krusknausing G. torquata, men sistnevnte har bredere skudd med krusete blad i tørr tilstand, korte hårspisser og ofte rikelig med grokorn på stengelen.
