Rhizocarpon parvum
Rhizocarpon parvum er med sikkerhet kun kjent fra holotypen samlet i 1907 på Hardangervidda og ett nytt funn i Sør-Fron i 2018. Den tilhører de små, gule artene og vokser parasittisk på mønjelav Tremolecia atrata.
- Innhold
- Morfologi
- Kjemi
- Habitat
- Kommentar
- Forvekslingsarter
Morfologi
Thallus er areolert og blir opptil 1 cm i diameter. Den vokser parasittisk på Tremolecia atrata som ung, senere muligens selvstendig. Hypothallus er godt utviklet og er svart. Areolene er opptil 0,2 mm i diameter, sterkt gule og svakt glinsende. Areolene er spredtstilte, kantete til runde, flate og glatte. Margen blir mørk fiolett når KI tilføres (KI+ mørk fiolett).
Apotheciene er opptil 0,3 mm i diameter, svarte og ikke pruinøse. Apotheciene er runde til kantete, flate til svakt konvekse og med en tydelig kant. Excipulumet er brunsvart i randen, lysere i indre del og blir rødt når K tilføres (excipulum K+ rødt). Hypotheciet er mørkebrunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst. Epihymeniet er brunsvart og blir rødt når K tilføres (epihymeniet K+ rødt). Det er ingen krystaller eller gryn i apotheciet. Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er 1-septerte, mørkegrønne til mørkebrune og måler 9–14 × 5–7 µm.
Kjemi
Lavsubstansene er ikke undersøkt hos denne arten.
Habitat
Rhizocarpon parvum vokser på kalkskifer eller tungmetallholdig stein i fjellet. Den var lenge med sikkerhet kun kjent fra én lokalitet, Finnabubjørnen i Ullensvang, 1200 m o.h., men ble i 2018 funnet i et gammelt gruveområde i fjellet i Sør-Fron, 1130 m o.h.
Kommentar
Arten er fortsatt svært dårlig kjent. Vi har undersøkt seks av de ti eksemplarer nevnt i protologen, men bare holotypen tilhørte arten. Dette eksemplaret er dessverre svært sparsomt og kunne ikke undersøkes kjemisk eller genetisk. DNA-sekvensering av den nye innsamlingen har bekreftet at arten er distinkt.