«Variasjon i miljøforhold som gir opphav til mønstre som er observerbare i et relativt kort tidsrom, typisk mindre enn 100(–200) år, og som ikke endrer det aktuelle systemets grunnleggende egenskaper, og den variasjonen i artssammensetning den gir opphav til».

Tilstandsvariasjon som kommer til uttrykk som tydelige forskjeller (endringer) i artssammensetning, som en effekt av en påvirkning, beskrives ved å angi effektens størrelse på en trinndelt skala. Metoden som benyttes for dette i NiN versjon 2, er å definere referansebaserte variabler, det vil si at endetrinnene for variabelen er to referansetilstander, "nulltilstanden" som karakteriseres ved at det ikke er noen målbar påvirkning, og "ekstremtilstanden" som representerer en maksimalverdi for realistisk påvirkning. Måleskalaer som benyttes for andelsvariabler generelt og for referansebaserte variabler spesielt er vist i Figurene A1–1 og A1–2 i Artikkel 3 (tilsvarer Fig. B4–3 og Fig. B4–4 i NiN[2] Artikkel1).