Den flerdimensjonale tilstandsvariabelen jord-bruk inneholder enkeltvariabler som til sammen skal gi en fullstendig beskrivelse av de tiltakene som løpende blir utført som ledd i tilretteleggingen av jordbruksmark for produksjon, samt en beskrivelse av hva som blir produsert etc.

Variabelgruppa jord-bruk (7JB) skal beskrive bruken siste år, eller for tiltak som utføres sjeldnere, beskrive den aktuelle frekvensen og de utslagene denne typen bruk har på miljø og artssammenset­ning. Det finnes ingen grenser for hvor detaljert jordbruksregimet kan beskrives [se f.eks. den offisielle norske landbruksstatistikken fra Statistisk sentralbyrå, http://ssb.no/sok?sok=landbruksstatistikk, statistikk fra Landbruksdirektoratet, bondeorganisasjonene etc.]. Detaljeringsgraden på beskrivelsessystemet for jord-bruk i NiN er forsøksvis tilpasset behovet til brukere som skal beskrive jord-bruk i en naturmangfoldsammenheng. Tilstandsvariabelen jord-bruk (7JB) skal kunne beskrive alle former for jord-bruk, inkludert historiske, som nå bare blir benyttet i museal jordbruksproduksjon. En sentral enkeltvariabel  er aktuell bruksintensitet (JB–BI), som plasserer det aktuelle jordbruksregimet i et langsiktig perspektiv ved å besvare spørsmålet: «Hvilket grunnleggende hevdpreg vil videreføring av dagens bruksregime føre til?».

7JB-BA Aktuell bruksintensitet

BA Aktuell bruksintensitet oppsummerer intensiteten i aktuell (nåtidig) bruk av en arealenhet til jordbruksformål i én enkeltvariabel som skal besvare spørsmålet: «Hvilket grunnleggende hevdpreg vil videreføring av dagens bruksregime føre til?» Det grunnleggende hevdpreget beskrives i NiN ved hjelp av den lokale komplekse miljøvariabelen hevdintensitet (HI). Den samme skalaen med åtte hovedtypetilpassete standardtrinn som brukes for å angi HI i fastmarkssystemer som avløser hverandre langs hevdintensitetsgradienten [(T4) Fastmarksskogsmark, (T32) Semi-naturlig eng og (T45) Oppdyrket varig eng], og som er resultatet av analyser av det generaliserte artslistedatasettet B07 (se NiN[2]AR2, kapittel B7), benyttes derfor for å angi aktuell bruksintensitet.

Intensiteten på aktuell bruk bestemmer om en arealenhet over tid vil opprettholde de grunnleggende egenskapene den har fått av på grunn av grunnleggende hevd. Enkeltvariabelen aktuell bruksintensitet (–BA) og den lokale komplekse miljøvariabelen hevdintensitet (HI) er derfor operasjonalisert som parallelle variabler ved å trinndeles på samme måte. De skiller seg fundamentalt ved å adressere hevd/bruk i ulike tidsperspektiver: mens HI har et tilbakeskuende, historisk perspektiv, har –BI et perspektiv som tar utgangspunkt i dagens situasjon, men som peker langt framover i tid.

Aktuell bruksintensitet (–BA) er, liksom hevdintensitet (HI) en svært kompleks variabel, som omfatter elementer av dyrkingsintensitet (graden av tilrettelegging for høsting ved rydding, planering og pløying), dyrkingsmetode (tilsåing eller naturlig frøsetting) og driftsmetode (gjødsling, sprøyting og manuell eller maskinell høsting). De ulike elementene i det aktuelle bruksregimet henger imidlertid nøye sammen og kan derfor, uten større vanskeligheter enn for hevdregimet, plasseres langs én bruksintensitetsgradient. Når aktuell bruksintensitet (–BA) er lik grunnleggende hevdintensitet (HI), opprettholdes arealenhetens grunnleggende egenskaper som jordbruksmark. Fordi intensivert bruk endrer arealenes grunnleggende egenskaper, kan ikke aktuell bruksintensitet (–BA) være mer intensiv enn den grunnleggende hevdintensiteten over flere år uten at også den grunnleggende hevdintensiteten påvirkes. Lang tids redusert bruk (i forhold til den bruken som la grunnlaget for arealenhetens hevdpreg) medfører at også det grunnleggende hevdpreget endres i retning av et mer ekstensivt preg. Opphør av bruk innebærer starten på en gjengroingssuksesjon som kan beskrives ved hjelp av tilstandsvariablene rask gjenvekstsuksesjon i semi-naturlig jordbruksmark inkludert våteng (7RA–SJ) og rask suksesjon på naturlig og sterkt endret mark (7RA–US).

En mer detaljert beskrivelse av trinnene som aktuell bruksintensitet er delt inn i og beskrivelse av sammenhenger mellom ulike hevdrelaterte påvirkninger og hevdintensiteten, med relevans også for beskrivelse av aktuell bruksintensitet, er sammenstilt i NiN[2]AR1; se kapitlene B2g–h og Tabell B3–2 og Fig. B3–3.

7JB-BD Beitedyr

BD Beitedyr er en flerdimensjonal variabel som består av binære enkeltvariabler /statistisk variabeltype B) der forekomst registreres for den eller de beitedyreslagene som eventuelt er aktuelle.

7JB-BR Brenning

Brenning omfatter kontrollert avsviing i den hensikt å øke planteproduksjonen. Ved avsviing fjernes overflødig organisk materiale (strø, mose, flerårige plantedeler, først og fremst av vedvekster) uten å skade plantenes røtter; brenning kan fremme spiring ved å øke mengden av lett tilgjengelig mineralnæring i øvre jordlag.

BR Brenning. En utfyllende beskrivelse av brenningsregimet i T34 Kystlynghei finnes i Vandvik et al. (2005) og Måren & Vandvik (2009) og referanser deri. 

7JB-BT Beitetrykk

Økologisk sett innebærer beiting fem ulike prosesser; selve avbeitingen, tråkk, jordkomprimering på grunn av tråkk, delvis «sirkulering» samt omfordeling av næringsstoffer i beitemarka ved deponering av gjødsel- og urinflekker, og beitedyras spredning av planter og dyr.

BT Beitetrykk er svært vanskelig å tallfeste på en observatøruavhengig måte (Evju et al. 2006). Det er mange grunner til det; ikke minst at det er stor variasjon i blomstring og biomasseproduksjon mellom år, og at dyras adferd heller ikke fullt ut er forutsigbar. Tilstandsvariabelen beitetrykk er derfor operasjonalisert i NiN på grunnlag av et størst mulig spekter av observerbare egenskaper ved vegetasjon og mark.

7JB-GJ Gjødsling

– Gjødsling er tilførsel av gjødsel, ekstra mineral-næringsstoffer, til jorda i den hensikt å øke planteproduksjonen. Gjødsling kan skje med naturgjødsel (dyremøkk, alger, kompostert matavfall, etc.) eller kunstgjødsel (fabrikkprodusert gjødsel, f.eks. fullgjødsel). Gjødsel kan være uorganisk mineralgjødsel (naturlig, for eksempel granulert kalk, eller kunstgjødsel, for eksempel fullgjødsel) eller organisk gjødsel [først og fremst (husdyr)møkk, som brukes til gjødsling i fast form (mer eller mindre omdannet kompost) eller spres i form av gylle (fortynnet til flytende væske)]. Gjødsel inneholder først og fremst hovednæringsstoffene nitrogen, fosfor og kalium, men naturgjødsel inneholder også sekundærnæringsstoffene kalsium, svovel og magnesium og sporstoffer som bor, kobber, jern, molybden, selen og sink. Gjødsling skjer enten via jorda (opptak gjennom plantenes røtter) eller ved påsprøyting for opptak gjennom plantenes blader.

– GJ Gjødsling. Effekten av gjødsling avhenger av en rekke lokale (vannmetning) og regionale miljøvariabler (nedbør) samt, ikke minst, av hvor ofte det gjødsles, hvor mye gjødsel som blir tilført, type gjødsel og gjødselens kjemiske sammensetning, og hvordan gjødslingen blir utført. Enkeltvariabelen gjødsling (–GJ) adresserer effekten av eventuell gjødsel som tilføres i tillegg til gjødselen fra husdyr som ikke tilleggsfôres.

7JB-HT Høsting av tresjiktet

– HT Høsting av tresjiktet er en kategori bruk som nå nesten er historisk og som både er knyttet til jordbruksmark og til annen mark med enkeltstående trær eller som er tresatt, f.eks. T4 Fastmarksskogsmark. Innenfor variabelgruppa høsting av tresjiktet (–HT) kan skilles mellom er stubbelauving og lauving av styvingstrær [se Austad (1988), Anonym (2012) og Austad & Hauge (2014) for detaljert beskrivelse av historie, metoder og utbredelse, og forklaring av begreper.

–Definisjoner av sentrale begreper (etter Anonym 2012):

  • styving (naving, kylling, piling): forming av høstingstrær (styvingstrær) ved kutting av hovedgreiner oppe i treet, men også til fôrhøsting, det vil si lauving og rising;
  • styvingstre: lauvtre som har blitt formet ved tilbake skjæring av greiner og høstet med bestemte intervall i en bestemt hensikt, enten for å skaffe husdyrfôr; lauv, ris, beit eller skav), bark (til garving av fiskegarn og huder);
  • lauving: fôrhøsting av ca. 5 år gamle kvister med lauv (historisk ble dette først og fremst utført i juli–september); kunne foregå ved at greiner og kvister ble kuttet av fra større trær (styving), eller ved at ungt lauvkratt ble kuttet av ved basis (stubbelauving); lauv ble også høstet ved at trær ble hogd eller kvistet; de fleste lauvtreslag ble brukt til lauving;
  • navskog: tresatt mark, vanligvis dominert av edellauvtrær, som ble utnyttet ved allsidig, men gjerne intensiv høsting av tresjiktet slik at interiøret i skogsmarkssystemet kom til å bestå av monumentale og formfulle styvingstrær;
  • skuddskog: ungt lauvtreoppslag som med jevne mellomrom ble brukt til lauving eller annet emnevirke ved avhogging av unge, rette skudd ved roten (stubben); teknikken ble brukt på treslag som hadde lett for skudd-danning som selje, gråor og hassel; og
  • snelskog: lokalt vestnorsk navn på område med skuddskog fortrinnsvis av gråor, som ble lauvet.; avkuttingen skjedde ved basis og stimulerte til et rikt oppslag av nye, unge rot- og stubbeskudd.

– Begrepet «høstingsskog» brukes som samlebegrep på tresatt mark med trær preget av høsting av tresjiktet (jf. Anonym 2012).

7JB-KU Kystlyngheias utviklingsfaser

Etter avsviing gjennomgår kystlyngheia et karakteristisk regenereringsforløp som i stor grad, men ikke bare, er styrt av røsslyngens regenerasjonssyklus slik den er beskrevet bl.a. av Watt (1947) og Gimingham 496 (1988). Kystlyngheias utviklingsfaser (7JB–KU) innebærer en tilpasning av terminologien i Gimingham (1988) til beskrivelse av kystlynghei i aktiv bruk (eller begynnende forfall). Angivelsene av fasenes varighet er tentativ; denne varierer og er avhengig både av regionale og lokale forhold (Velle & Vandvik 2014).

7JB-SP Sprøyting

Sprøyting er tilførsel, oftest ved sprøyting, av kjemikalier med selektiv giftvirkning i den hensikt å kontrollere bestander av uønskete organismer.  Sprøytemidler (pesticider) deles ofte inn i grupper etter hvilke organismegrupper de har giftvirkning på (herbicid = ugrasgift, plantevernmiddel; insekticid = insektgift; fungicid = soppgift, etc.). Type sprøytemiddel kan, om det er kjent, registreres ved bruk av miljøgifter og annen forurensning (7MG). Det er (naturligvis) stor forskjell mellom de ulike sprøytemidlene med hensyn til virkningsmekanisme og effekt på artssammensetningen

7JB-VA Vanning

VA Vanning er en binær (forekomst/fravær; B-type) variabel som brukes til å angi (som forekomst) regelmessig tilførsel av vann i et omfang som fører til signifikant økt produksjon og medfører at feltsjiktet blir tettere og bunnsjiktet dårligere utviklet enn det som normalt ville vært tilfelle.

Generelle kunnskapsbehov

Det finnes fortsatt betydelige huller i vår kunnskap om hvilke effekter ulike sider ved jord-bruksregimet har hatt og har på miljøforholdene og, i et lengre tidsperspektiv, på artssammensetningen av ikke-jordbruksvekster på jordbruksmark.

Kommentarer, tilleggsinformasjon, referanser

Begrepene «hevd» og «bruk» brukes i dagligtalen om hverandre, men er i NiN gitt presise, komplementære definisjoner. Med «hevd» (og «grunnleggende hevdintensitet») skal forstås de jordbruksmetodene som har gitt marka dens grunnleggende egenskaper, for eksempel langvarig utnyttelse (til beite og/eller slått) som har ledet til utvikling av en kulturmark, og som skiller denne kulturmarka fra naturmarka den oppsto fra (og fra mer intensivt utnyttet kunstmark). Med «bruk» forstår vi aktuell påvirkning (eller manglende påvirkning) av en arealenhet.