Sterkt endret jordbruksmark som er i aktiv bruk i norsk landbruk i dag kan fordeles på to «hoveddriftsformer» som, både med hensyn til miljøforholdene og artssammensetningen (av jordbruksvekster og ugras) er vesentlig forskjellige; åker og varig eng.

En åker er en fulldyrket mark som er pløyd og tilsådd (oftest også gjødslet og/eller sprøytet), der det dyrkes mat- eller fôrvekster, gjerne i monokultur. Åkeren pløyes og sås oftest til på nytt hvert år. Ugrasamfunnene består derfor overveiende av ettårige arter og det utvikles ikke engang forstadier til helhetlige økosystemer. Varig eng, på den andre siden, pløyes opp og såes til igjen mye sjeldnere, typisk med (5–)10–15 års mellomrom, og rekker på denne tida å utvikle samfunn av flerårige arter. Det er forskjellen mellom de to driftsregimene som beskrives av variabelen markbearbeiding (MB).

Kunnskapsbehov: 

– Det er behov for kunnskap om variasjon i gradientlengde mellom de to klassene, som grunnlag for å (re)vurdere status til naturtyper de gir opphav til.

Kommentarer, tilleggsinformasjon, referanser:

– Se NiN[2]AR2, kapittel B3 om beskrivelse og kategorisering av manneskebetinget forstyrrelse, hevd inkludert.