Jordvarme (JV) er uttrykk for intensitet i tilførsler av geotermisk energi  utover det normale for et gitt område.

Jordvarmeinfluert natur finnes på land, i våre områder med vann som varmebærer (varm kilde), og på havbunnen (varm havkilde) med vann eller gass som varmebærere. Liksom variasjonen i graden av kildestyrke (konsentrert kildevannstilførsel) fra kildesentrum til kildeperiferi i kaldkilde, varierer graden av jordvarmeinnflytelse fra sentrum til periferi i varm kilde og i varm havkilde. 
    Jordvarmeinfluerte kildeområder (JV∙ab) forekommer på Spitsbergen som et fåtall små «øyer» av varm kilde, og på havbunnen flere steder (alle trinn)  tilknytning til den midtatlantiske rygg (f.eks. Lokeslottet og Mohnryggen).
    Til grunn for basistrinninndelingen av jordvarmeinnflytelse (JV) er lagt at dette er en gradient som ender i et artsuttynningsintervall, at artsuttynningsintervallets nedre endetrinn er JV∙c, og at gradientens naturlige øvre endetrinn er der disruptiv forstyrrelse forhindrer en stabil artssammensetning. I henhold til retningslinjene for basistrinndeling av artsuttynningsgradienter (se NiN[2]AR2, kapittel B2i), skal da erosjonsutsatthet (ER) deles i sju basistrinn.

Kunnskapsbehov: 

– Det er høyst usikkert hvor mye artssammensetningen endrer seg langs gradienten, og trinndelingen (inkludert innslagspunktene) er tentativ
– Det er behov for systematisering av eksisterende kunnskap og ny kunnskap om arters fordeling langs jordvarmegradienten, både i varme kilder og i varme havkilder.

Kommentarer, tilleggsinformasjon, referanser:

– Temperaturøkning er angitt i antall graders forskjell fra tilsvarende steder i omgivelsene.