Humusinnholdet, eller vannfargen, er et uttrykk for mengden partikulært og løst organisk materiale i ferskvann – økende innhold av organisk materiale gir vannet en mørkere farge.

Det organiske materialet kan være produsert i vannsystemet (autoktont, stedegent) eller, oftere, er det tilført (alloktont) fra omgivelsene. De viktigste kildene til høyt humusinnhold i ferskvann er tilførsler fra myrer og skogsmark i nedbørfeltet. Turbiditet (TU) er et uttrykk for mengden suspendert uorganisk materiale i ferskvann.
    Av de 929 sjøene i NIVAs vannegenskapsdatabase som inkluderer målinger av pH, Ca og vannfarge (se NiN[1]AR18), hører 57,8 % til trinn HU∙a oligohumøs (definert som < 15 mg Pt/l), 17,0 % til trinn HU∙b (15–30 mg Pt/l), 6,5 % til trinn HU∙c (30–45 mg Pt/l), 12,7 % til trinn HU∙d (45–90 mg Pt/l) og 4,7 % til trinn HU∙e (> 90 mg Pt/l).

Kunnskapsbehov: 

– Gradientlengdeberegning basert på generaliserte artslister for flere artsgrupper.

Kommentarer, tilleggsinformasjon, referanser:

– Trinndelingen er tentativ, men analyse av generalisert artslistedatasett B02 for planktoniske krepsdyr i sirkulerende vannmasser på Sørøstlandet (NiN[2]AR2; kapittel B2 og Fig. B2–5d) indikerer at det minst er grunnlag for å dele i fire basistrinn. Den store forskjellen i artssammensetning mellom kandidattrinn ∙ab og ∙cd er årsaken til en tentativ oppdeling i så mange som fem standard basistrinn (slik det ble gjort i NiN 1).
– Kunnskapsgrunnlaget om fisk indikerer at det er lite systematisk variasjon i fiskeartssammensetning langs denne LKM (Sandlund et al. 2013).
– Begrepene oligohumøs, mesohumøs og polyhumøs blir brukt på ulike vis av ulike forfattere (se NiN 1, dokumentasjonen for AO–G: Fig. 1). Her følges J. Økland & K. Økland (1998), med unntak for at grensa mellom trinn HU∙1 og HU∙2 er satt ved 10 mg Pt/L og ikke ved 15 mg Pt/L som i NiN 1. Årsaken til dette er at 10 mg Pt/L er brukt som trinngrense i veilederen for klassifisering av miljøtilstand i vann (Vannveilederen; Anonym 2013). Basisklasseinndelingen er dermed kompatibel med typologien i Vannveilederen.
– Grensa mellom oligo-humøs