Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg omfatter mark som kombinerer egenskapene «sterkt endret mark», det vil si som er resultatet av «anlegging» (planering, utfylling etc.), og et intensivt hevdregime uten hyppig markbearbeiding, det vil si at marka gjødsles, sprøytes, tilsås etc., men ikke jevnlig pløyes opp, spavendes , el.l. Hovedtypen omfatter ikke jordbruksmark; definisjonen beskriver «arealer som likner på varig oppdyrket eng» men som ikke brukes til jordbruksproduksjon. Typiske eksempler er plener og parker.

Definisjonsgrunnlag og avgrensning

Et areal under gjengroing skal tilordnes T43 inntil en ettersuksesjonstilstand (under skoggrensa av skogsmark) er nådd, det vil si når artssammensetning og økologiske prosesser typisk for skogsmark er etablert. Dersom gjengroingssuksesjonen går via faser med stor busk- og/eller tresjiktstetthet eller andre flaskehalser for nye arters etablering slik at artssammensetningen ikke gir grunnlag for å avgjøre om ettersuksesjonstilstanden er nådd, skal et gjengroingsareal tilordnes skogsmarkshovedtypen når skogbestandet tilfredsstiller kriteriene for gammel normalskog (7SD–NS∙5).

Variasjon

– T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg omfatter mark som, i likhet med T45 Oppdyrket varig eng, akkumulerer arter over et kortere eller lengre tidsrom mellom hver gang marka bearbeides. Arealenheter med sterkt endret, varig fastmark kan bli stående i mange tiår (eller hundreår) uten markbearbeiding, f.eks. gamle parker, og vil da kunne ha akkumulert et betydelig antall arter. De fleste arealenheter som tilhører T43 og som skjøttes regelmessig (plener som klippes, lukes, kalkes, sprøytes etc.) huser imidlertid et svært begrenset antall «ville» arter, de fleste trivielle ugrasarter, mens den øvrige artssammensetningen i stor grad er spesifikk for hver arealenhet og består av arter som, på tilsynelatende tilfeldig vis, har klart å få fotfeste der. Over lang tid uten markbearbeiding er det imidlertid grunn til å anta at det skjer en viss differensiering av artsutvalget i relasjon til miljøforholdene på stedet. LKM som forklarer variasjon i T45 Oppdyrket varig eng er derfor tentativt inkludert som uLKM for T43.

– Konsistens mellom basistrinninndelingen av vannmetning (VM) og kildevannspåvirkning (KI) i andre fastmarkssystemer tilsier at grensa mellom utforminger basert på VM trekkes mellom VM∙a og VM∙b. Fuktmark med klart innslag av arter med optimum i myrkant eller våtmarkssystemer og, på steder som er kalkfattige eller  intermediære (KA∙abcde), et betydelig innslag av torvmoser, skilles dermed fra veldrenerte og vekselfuktige steder. Dette innebærer en justering av fordelingen på to utforminger i forhold til NiN 2.0.3 og tidligere versjoner.

Kunnskapsbehov

Det er behov for mer kunnskap om dynamikken i artsakkumulering i grasplener og parker, og i hvilken grad variasjonen i forekomst og mengde av «ville» arter slike steder avhenger av tid siden de ble anlagt og miljøforholdene på stedet.

Grunntypeinndeling

T43 er ikke delt inn i grunntyper.

Kartleggingsenheter 1:5000