Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg omfatter mark som kombinerer egenskapene «sterkt endret mark», det vil si som er resultatet av «anlegging» (planering, utfylling etc.), og et intensivt hevdregime med hyppig markbearbeiding, det vil si spavending av jorda, sprøyting, såing etc., men som ikke er jordbruksmark. Definisjonen beskriver «åker-liknende arealer» som ikke brukes til jordbruksproduksjon, det vil si blomsterrabatter, blomsterbed og liknende.

Definisjonsgrunnlag og avgrensning

Et areal under gjengroing skal tilordnes T42 inntil en ettersuksesjonstilstand (under skoggrensa av skogsmark) er nådd, det vil si når artssammensetning og økologiske prosesser typisk for skogsmark er etablert. Dersom gjengroingssuksesjonen går via faser med stor busk- og/eller tresjiktstetthet eller andre flaskehalser for nye arters etablering slik at artssammensetningen ikke gir grunnlag for å avgjøre om ettersuksesjonstilstanden er nådd, skal et gjengroingsareal tilordnes skogsmarkshovedtypen når skogbestandet tilfredsstiller kriteriene for gammel normalskog (7SD–NS∙5).

Variasjon

T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg utenom åker omfatter mark der alle andre arter enn de som blir sådd eller plantet inn jevnlig blir fjernet, og som følgelig ikke har noen systematisk variasjon i artssammensetning. Arealenheter typisk for denne hovedtypen er små, anlagt med sikte på å optimalisere forholdene for innsådde arter (med hensyn til fuktighetsforhold, kalkrikhet i jorda etc.), slik at det heller ikke etter eventuell opphør av bruk vil være grunnlag for systematisk variasjon i artssammensetning. Ingen uLKM er derfor definert for hovedtypen.

Kunnskapsbehov

Grunntypeinndeling

T42 er ikke delt inn i grunntyper.

Kartleggingsenheter 1:5000